Resolusjon vedtatt av Landsstyret 23. oktober 2022

Partiet Sentrum mener at bevilgninger bør prioriteres slik at det palliative arbeidet i helseforetakene kan utvikles, ikke nedskjæring som er tilfellet i dag. Det trengs ikke dyre designersofaer, men et trygt og godt fagmiljø med tilstrekkelige ressurser. Familiene må kunne bo hjemme så lenge som mulig. Gjerne til siste dag. Det krever ambulerende fagteam og sykehus som utvikler sine tjenester i samarbeid med andre aktører.

Det er enkelt å ha forståelse for at det blir reaksjoner når planlagte bevilgede midler brått trekkes tilbake. Mange frivillige organisasjoner og ideelle aktører har fått et endret regime å forholde seg til i årets statsbudsjett. Dette skaper selvsagt stor usikkerhet og uforutsigbarhet i forhold til tilbud som gis og planer som er lagt. Og de som har fått – og er avhengig av – de største bevilgningene vil selvsagt stå overfor de største utfordringene. 

Bevilgningen til Foreningen for Barnepalliasjon kom i stand som følge av en budsjettavtale, og er blitt kritisert for ikke å være i tråd med faglige råd. Det er også mulig å se for seg at store bevilgninger til en aktør betyr at andre også viktige aktører får mindre, og at prioriteringene får en politisk vinkling mer enn en faglig eller behovsbasert. 

Døende barn er et følelsesladd uttrykk. Også bevilgninger som gis blir vanskelig å debattere og sette spørsmål ved fordi temaet er utrolig sårt.

Alle som har fulgt barn til graven, er opptatt av at palliativt arbeid utvikles i nærmiljøet, i helseforetakene, i kommunen, slik at gode tjenester kan gis nær familien, og helst hjemme, slik at døden kan komme i kjente omgivelser.

Palliativ periode kan strekke seg over måneder og år. Livet skal leves så normalt som mulig.

Før man etablerer barnehospice i Norge, trenger man å sikre kunnskap og kompetanse innen barnepalliasjon i den offentlige helsetjenesten over hele landet. 

Resolusjon vedtatt av landsstyret 23. oktober 2022

Det siste drøye året har strømmen vært uvanlig dyr i Norge, og mye tyder på at dette er en situasjon som kan oppstå oftere i tiden fremover. Det grønne skiftet medfører at behovet for strøm er økende. Å produsere mer strøm raskt har vist seg å være krevende, særlig om det ikke skal komme i konflikt med vernehensyn. Derfor trengs det tiltak som reduserer strømforbruket der dette er mulig. 

Norske hjem har et stort potensial for energisparing, særlig gjelder dette enkle tiltak for oppvarming og reduksjon av varmetap. Enkle og effektive tiltak kan være montering av varmepumpe, etterisolering, og skifte av gamle vinduer. Denne typen tiltak kan gjennomføres relativt raskt, og om de gjøres i mange hjem, kan de utgjøre en stor forskjell i nasjonale strømforbruket. Strømregningen blir også vesentlig lavere for de som gjennomfører tiltakene.

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det flere forslag til incentiver for å raskt gjennomføre slike tiltak i private hjem. Husbanken gir støtte til tiltak i kommunale utleieboliger, Enova gir penger til tiltak i private hjem. Imidlertid er disse tiltakene forbeholdt boliger som ikke brukes til skattepliktig utleie. Dette betyr at ordningene ikke vil komme beboere i private utleieboliger til gode. Det er også begrensninger til tiltak i boliger som leies ut av utleieselskap. Mennesker som leier bopel, har ofte i utgangspunktet dårligere økonomi enn mennesker som eier egen bolig. Samtidig er det som regel leietaker som betaler for strømforbruket, noe som medfører at utleier ikke har noe incentiv til å gjennomføre tiltak som reduserer strømforbruket. 

Med alt dette til grunn, ser vi at regjeringens incentivordning for energisparing står i fare for å sementere økonomiske forskjeller, hvor de med egen bolig og god økonomi får støtte til å gjennomføre strømsparende tiltak, men de med dårligst råd går glipp av muligheter til å spare strøm og penger. 

Partiet Sentrum mener at de foreslåtte ordningene må endres, slik at de blir særlig aktuelle for bruk i utleieboliger. Dette betyr at utleier må få tilgang til støtteordninger for å gjennomføre energiøkonomiske tiltak.

Konkrete tiltak:

  • Lage gode tilskuddsordninger for anskaffelse av varmepumpe i alle boliger, inkludert utleieboliger
  • Gi støtte til anskaffelse av solcellepanel på utleieboliger på lik linje med selveieboliger
  • Utarbeide gode støtteordninger for etterisolasjon og skifte av vinduer der det gir god energiøkonomisk effekt

Resolusjon vedtatt i Landsstyret 23. oktober 2022

I regjeringens forslag til statsbudsjett, settes det ikke av nye investeringsmidler til heldøgns omsorgsplasser og sykehjem. Midlene har ligget i statsbudsjetter siden 2008, og er en ordning hvor kommunene kan søke om støtte til bygging og rehabilitering av omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen ble opprettet i forbindelse med at kommunene overtok mer av ansvaret på omsorgssektoren. 

For 2023 er det kun satt av midler til å videreføre tiltak allerede startet, og ingen midler til å starte opp nye tiltak. Det medfører bråstopp i planlagte byggeprosjekter i omsorgssektoren i hele Norge. Kommunene har i liten grad mulighet til å bære hele utgiften på nødvendige prosjekt selv, uten at andre viktige tilbud rammes.Barn og voksne med alvorlige hjelpebehov får ikke nødvendig hjelp i dag. Dette kuttet vil gjøre hverdagen for syke og deres pårørende ennå vanskeligere, og kan føre til eskalering i behovet for helsehjelp fordi man ikke får hjelp lokalt.

Partiet Sentrum ber om at tildelingen videreføres i tråd med de senere års tildeling på feltet, slik at standarden på og antall av omsorgsboliger og institusjonsplasser i hele landet kan heves.

Resolusjon vedtatt i Landsstyret 23. oktober 2022

Partiet Sentrum ser at samarbeidsorganisasjoner melder om stor økning i antall familier som sliter med å få endene til å møtes, etter at priser og renter har gått kraftig opp de senere månedene. For noen gir selv en meget spartansk livsførsel ikke rom til å kjøpe det mest nødvendige, som mat og klær. Mange av disse familiene har i en normalsituasjon nok til å stå på egne ben, men i den ekstraordinære krisen blir det krevende for dem å klare seg uten sosialhjelp. For å få sosialhjelp i Norge, kreves det at alle andre muligheter er utprøvd, herunder bruk av all egen formue. 

Mange steder hører vi om en praksis der Nav vurderer bolig som en del av denne formuen, og krever at denne selges og egenkapitalen brukes opp før man eventuelt får rett til å motta sosialhjelp. Veien inn til boligmarkedet kan være veldig lang og bratt. Partiet Sentrum mener at dette er et urimelig krav å stille familier i kortvarig økonomisk krise. Det er behov for en lovendring der fast bolig ikke kan legges til grunn for formueberegningen. Foreløpig gjerne som en midlertidig regel frem til sommeren 2025, samtidig som ordningen utredes og vurderes gjort permanent. 

Resolusjon vedtatt av Partiet Sentrum, 22. oktober 2022

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, foreslås det en reduksjon av tolkenes rettsalær. Som en følge av dette, vil det å påta seg oppdrag for domstolene være mindre attraktivt for profesjonelle tolker – særlig de høyt kvalifiserte tolkene. Dette rammer rettssikkerheten til personer med behov for tolk, ofte mennesker som allerede er utestengt fra deler av det norske samfunnet. 

Satsene til rettsalær brukes ofte som utgangspunkt for tolkerhonnorar også i andre deler av det offentlige, og nedgangen vil dermed ramme tilgangen på godt kvalifiserte tolker i flere viktige samfunnsinstanser. 

Vi i Partiet Sentrum oppfordrer regjeringen til å stryke dette kuttet fra det endelige statsbudsjettet, slik at det offentlige står bedre rustet til å gjøre seg forstått og å selv forstå i møte med våre medborgere og medmennesker.