Uttalelser fra Landsstyret og Sentralstyret

Resolusjon vedtatt av Landsstyret 23. oktober 2022

Partiet Sentrum mener at bevilgninger bør prioriteres slik at det palliative arbeidet i helseforetakene kan utvikles, ikke nedskjæring som er tilfellet i dag. Det trengs ikke dyre designersofaer, men et trygt og godt fagmiljø med tilstrekkelige ressurser. Familiene må kunne bo hjemme så lenge som mulig. Gjerne til siste dag. Det krever ambulerende fagteam og sykehus som utvikler sine tjenester i samarbeid med andre aktører.

Det er enkelt å ha forståelse for at det blir reaksjoner når planlagte bevilgede midler brått trekkes tilbake. Mange frivillige organisasjoner og ideelle aktører har fått et endret regime å forholde seg til i årets statsbudsjett. Dette skaper selvsagt stor usikkerhet og uforutsigbarhet i forhold til tilbud som gis og planer som er lagt. Og de som har fått – og er avhengig av – de største bevilgningene vil selvsagt stå overfor de største utfordringene. 

Bevilgningen til Foreningen for Barnepalliasjon kom i stand som følge av en budsjettavtale, og er blitt kritisert for ikke å være i tråd med faglige råd. Det er også mulig å se for seg at store bevilgninger til en aktør betyr at andre også viktige aktører får mindre, og at prioriteringene får en politisk vinkling mer enn en faglig eller behovsbasert. 

Døende barn er et følelsesladd uttrykk. Også bevilgninger som gis blir vanskelig å debattere og sette spørsmål ved fordi temaet er utrolig sårt.

Alle som har fulgt barn til graven, er opptatt av at palliativt arbeid utvikles i nærmiljøet, i helseforetakene, i kommunen, slik at gode tjenester kan gis nær familien, og helst hjemme, slik at døden kan komme i kjente omgivelser.

Palliativ periode kan strekke seg over måneder og år. Livet skal leves så normalt som mulig.

Før man etablerer barnehospice i Norge, trenger man å sikre kunnskap og kompetanse innen barnepalliasjon i den offentlige helsetjenesten over hele landet. 

Resolusjon vedtatt av landsstyret 23. oktober 2022

Det siste drøye året har strømmen vært uvanlig dyr i Norge, og mye tyder på at dette er en situasjon som kan oppstå oftere i tiden fremover. Det grønne skiftet medfører at behovet for strøm er økende. Å produsere mer strøm raskt har vist seg å være krevende, særlig om det ikke skal komme i konflikt med vernehensyn. Derfor trengs det tiltak som reduserer strømforbruket der dette er mulig. 

Norske hjem har et stort potensial for energisparing, særlig gjelder dette enkle tiltak for oppvarming og reduksjon av varmetap. Enkle og effektive tiltak kan være montering av varmepumpe, etterisolering, og skifte av gamle vinduer. Denne typen tiltak kan gjennomføres relativt raskt, og om de gjøres i mange hjem, kan de utgjøre en stor forskjell i nasjonale strømforbruket. Strømregningen blir også vesentlig lavere for de som gjennomfører tiltakene.

I regjeringens forslag til statsbudsjett ligger det flere forslag til incentiver for å raskt gjennomføre slike tiltak i private hjem. Husbanken gir støtte til tiltak i kommunale utleieboliger, Enova gir penger til tiltak i private hjem. Imidlertid er disse tiltakene forbeholdt boliger som ikke brukes til skattepliktig utleie. Dette betyr at ordningene ikke vil komme beboere i private utleieboliger til gode. Det er også begrensninger til tiltak i boliger som leies ut av utleieselskap. Mennesker som leier bopel, har ofte i utgangspunktet dårligere økonomi enn mennesker som eier egen bolig. Samtidig er det som regel leietaker som betaler for strømforbruket, noe som medfører at utleier ikke har noe incentiv til å gjennomføre tiltak som reduserer strømforbruket. 

Med alt dette til grunn, ser vi at regjeringens incentivordning for energisparing står i fare for å sementere økonomiske forskjeller, hvor de med egen bolig og god økonomi får støtte til å gjennomføre strømsparende tiltak, men de med dårligst råd går glipp av muligheter til å spare strøm og penger. 

Partiet Sentrum mener at de foreslåtte ordningene må endres, slik at de blir særlig aktuelle for bruk i utleieboliger. Dette betyr at utleier må få tilgang til støtteordninger for å gjennomføre energiøkonomiske tiltak.

Konkrete tiltak:

  • Lage gode tilskuddsordninger for anskaffelse av varmepumpe i alle boliger, inkludert utleieboliger
  • Gi støtte til anskaffelse av solcellepanel på utleieboliger på lik linje med selveieboliger
  • Utarbeide gode støtteordninger for etterisolasjon og skifte av vinduer der det gir god energiøkonomisk effekt

Resolusjon vedtatt i Landsstyret 23. oktober 2022

I regjeringens forslag til statsbudsjett, settes det ikke av nye investeringsmidler til heldøgns omsorgsplasser og sykehjem. Midlene har ligget i statsbudsjetter siden 2008, og er en ordning hvor kommunene kan søke om støtte til bygging og rehabilitering av omsorgsboliger og sykehjem. Ordningen ble opprettet i forbindelse med at kommunene overtok mer av ansvaret på omsorgssektoren. 

For 2023 er det kun satt av midler til å videreføre tiltak allerede startet, og ingen midler til å starte opp nye tiltak. Det medfører bråstopp i planlagte byggeprosjekter i omsorgssektoren i hele Norge. Kommunene har i liten grad mulighet til å bære hele utgiften på nødvendige prosjekt selv, uten at andre viktige tilbud rammes.Barn og voksne med alvorlige hjelpebehov får ikke nødvendig hjelp i dag. Dette kuttet vil gjøre hverdagen for syke og deres pårørende ennå vanskeligere, og kan føre til eskalering i behovet for helsehjelp fordi man ikke får hjelp lokalt.

Partiet Sentrum ber om at tildelingen videreføres i tråd med de senere års tildeling på feltet, slik at standarden på og antall av omsorgsboliger og institusjonsplasser i hele landet kan heves.

Resolusjon vedtatt i Landsstyret 23. oktober 2022

Partiet Sentrum ser at samarbeidsorganisasjoner melder om stor økning i antall familier som sliter med å få endene til å møtes, etter at priser og renter har gått kraftig opp de senere månedene. For noen gir selv en meget spartansk livsførsel ikke rom til å kjøpe det mest nødvendige, som mat og klær. Mange av disse familiene har i en normalsituasjon nok til å stå på egne ben, men i den ekstraordinære krisen blir det krevende for dem å klare seg uten sosialhjelp. For å få sosialhjelp i Norge, kreves det at alle andre muligheter er utprøvd, herunder bruk av all egen formue. 

Mange steder hører vi om en praksis der Nav vurderer bolig som en del av denne formuen, og krever at denne selges og egenkapitalen brukes opp før man eventuelt får rett til å motta sosialhjelp. Veien inn til boligmarkedet kan være veldig lang og bratt. Partiet Sentrum mener at dette er et urimelig krav å stille familier i kortvarig økonomisk krise. Det er behov for en lovendring der fast bolig ikke kan legges til grunn for formueberegningen. Foreløpig gjerne som en midlertidig regel frem til sommeren 2025, samtidig som ordningen utredes og vurderes gjort permanent. 

Resolusjon vedtatt av Partiet Sentrum, 22. oktober 2022

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, foreslås det en reduksjon av tolkenes rettsalær. Som en følge av dette, vil det å påta seg oppdrag for domstolene være mindre attraktivt for profesjonelle tolker – særlig de høyt kvalifiserte tolkene. Dette rammer rettssikkerheten til personer med behov for tolk, ofte mennesker som allerede er utestengt fra deler av det norske samfunnet. 

Satsene til rettsalær brukes ofte som utgangspunkt for tolkerhonnorar også i andre deler av det offentlige, og nedgangen vil dermed ramme tilgangen på godt kvalifiserte tolker i flere viktige samfunnsinstanser. 

Vi i Partiet Sentrum oppfordrer regjeringen til å stryke dette kuttet fra det endelige statsbudsjettet, slik at det offentlige står bedre rustet til å gjøre seg forstått og å selv forstå i møte med våre medborgere og medmennesker.

Partiet Sentrum sin logo.

Sats på psykisk helse!

Den psykiske folkehelsa har vært under press i lang tid. Etter pandemien opplever vi problemopphopning.Kriser og alvorlige hendelser i samfunnet, eller i livet generelt, kan skape frykt og redsel. Når det stabile og forutsigbare rakner mister mange troen på at ting kan bli bedre.

Psykiske plager og sykdom rammer mange. Tall fra blant andre Mental Helse Ungdom er alarmerende. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv. Psykiske lidelser koster samfunnet mangfoldige milliarder årlig. En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser.

Både de som rammes og deres pårørende trenger håp om at det er mulig å bli frisk Vi vet at det finnes hjelp som virker. Alle trenger bekreftelse og tro på at det kan gå over med riktig hjelp. 

Psykisk helse blant barn og unge generelt

Et samfunn med større forståelse for psykiske lidelser vil gjøre det lettere å søke hjelp og det vil gjøre oppfølgingen enklere.

Partiet Sentrum vil:

  1. Øke normtallet for helse- og sosialtjenester i skolen, blant annet gjennom økt tilstedeværelse av helsesykepleiere og annet helse- og sosialfaglig personell. 
  2. Styrke satsingen på lokale møteplasser, med fokus på aktivitet og mestring, for og av barn og ungdom med tilstedeværelse av trygge voksne.
  3. Jobbe målrettet for å få økt kunnskap om psykisk helse og psykiske helseplager, herunder hvordan møte sosiale mediers påvirkning på barn og unges psykiske helse. 

Psykisk helse blant sårbare barn og unge

Alt for mange barn og unge opplever å måtte vente lenge før de får den hjelpen de har behov for. Når de ikke får nødvendig hjelp, er det en fallitterklæring for helsetjenesten. 

Partiet Sentrum vil:

  1. Styrke den kommunale helsetjenesten til barn og unge slik at tilbudet treffer brukernes behov. Redusere ventetiden til det minimale.
  2. Etablere en veiledningstjeneste for personer med kjønnsinkongruens, og de som står rundt. 
  3. Øke kompetansen på blant annet spiseforstyrrelser og skolevegring i den kommunale helsetjenesten og sikre et godt, tverrfaglig tilbud. 

Psykisk helse blant barn og unge med en etablert psykisk sykdom

Det trengs kraftfulle tiltak for å hindre og for å behandle langvarig psykisk uhelse hos barn og unge. Det er behov for en krisepakke. Det haster, da koronatiltakene har rammet mange barn og unge hardt.

Partiet Sentrum vil:

  1. At regjeringen bevilger en krisepakke for å styrke et helhetlig behandlingstilbud både fra kommunene og Barne- og ungdomspsykiatrien, deriblant det kommunale tilbudet om ambulerende psykisk helsehjelp for ungdom.
  2. At helsevesenet retter en spesiell oppmerksomhet på umiddelbar oppfølging av barn og ungdom med familie med støttespillere etter selvmordsforsøk.
  3. Sikre en helhetlig oppfølging av ungdom med rusutfordringer. 
  4. Sikre en god overgang fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien.
Bildet viser partileder Geir Lippestad foran et lysbilde.
Bildet viser partileder Geir Lippestad foran et lysbilde.

Tilbudet til familier som har barn og unge med funksjonsnedsettelser skal ikke avhenge av hvor i landet man bor. Derfor vedtok Partiet Sentrum følgende resolusjon på Landsmøtet 2022:

Vi trenger et nasjonalt kompetansetilbud for å sikre rettssikkerheten til familier med barn som har funksjonsnedsettelser

Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig gjelder det familier med barn som har store og sammensatte behov.

Tjenestene skal være basert på vurderinger av den enkeltes behov, og at alle skal ha lik tilgang til tjenester, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted og boform. Tjenestetilbudet skal være helhetlig og koordinert, se hele mennesket, med både den somatiske og psykiske helsen i sammenheng. Tjenestetilbudet skal også ha mangfoldskompetanse og kunnskap slik at det er representativt for hele befolkningen.

I dag må familiene selv ta et altfor stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Kvaliteten på tjenestene er avhengig av hvor du bor, slik skal det ikke være.

Vi viser til Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser (2020-2021). Revisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor. Og at familiene selv må ta et stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Riksrevisjonen mener videre det er kritikkverdig at staten ikke har fulgt opp godt nok at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene.

Videre vil inkorporeringen av CRPD i menneskerettighetsloven nødvendiggjøre lettere tilgang til juridiske rettigheter.

Partiet Sentrum mener at Norge trenger et nasjonalt kompetansetilbud for familier med barn med behov for store og sammensatte tjenester. Tilbudet skal ha ansvar for koordineringen av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester. Etter ønske fra familiene, skal kommunen være forpliktet til å innhente faglige råd fra tilbudet.

Tjenesten til familiene skal ikke være avhengig av økonomien til kommunen de bor i. Kommunen bør derfor ha krav på 100% statlig refusjon til av utgifter til de som har behov store og sammensatte tjenestene.

Partiet Sentrum krever at regjeringen følger opp Riksrevisjonens rapport med konkrete tiltak.

Kristin Walstad står foran lydbilde med teksten Papirløses Rettigheter.

Partiet Sentrum mener at ingen mennesker er ulovlige, og at alle skal ha rett til helsehjelp. Derfor vedtok et enstemmig landsmøte følgende resolusjon på Landsmøtet 2022:

Ingen mennesker er ulovlige, alle har rett til helsehjelp! 

Hele vår helselovgivning bygger på at helsehjelpen skal være nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull. 

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har senest i sin sjette rapport om Norge (2020) kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen. I rapporten ber FN Norge om å sørge for at papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.

Dette understøttes videre av oppropet fra Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk psykologforening og flere humanitære organisasjoner «Vi er helsepersonell. La oss gjøre jobben vår» (2020). I oppropet sies det blant annet: «Som leger, sykepleiere og psykologer er vi forpliktet til å hjelpe de med sykdom eller lidelser til å gjenvinne sin helse. Vi skal helbrede, lindre og trøste. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med vår yrkesetikk. Rett til helsetjenester må ta utgangspunkt i individets medisinske og psykologiske behov – ikke innvandringsregulerende hensyn». 

Vi forventer at #helseministeren følger opp kritikken fra #FN innen tidsfristen.

Partiet Sentrum mener at § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket må endres, slik at de som allerede er i landet, får helsetjenester på linje med andre borgere. 

Vi trenger en finansieringsordning for behandlere, slik at disse kan få refundert utgifter til helsehjelp gitt til pasienter utenfor folketrygden. Behandlere bør få dekket 100 prosent av kostnadene fra helsemyndighetene.

Helsepersonell i Norge må gis opplæring i papirløses helserettigheter. Autorisert helsepersonell og deres arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å holde seg faglig oppdatert om gjeldende lovverk. Vi mener det bør opprettes en nasjonal telefonlinje for helsepersonell etter modell fra Sverige, som kan være en ressurs for både pasienter og behandlere med tanke på rettigheter og muligheter.

Norge må se til Nederland der personer uten oppholdstillatelse har rett på øyeblikkelig hjelp og «medisinsk nødvendig hjelp», inkludert svangerskapsomsorg og fødselshjelp. En kommisjon definerte «medisinsk nødvendig hjelp» som hjelp basert på eksisterende nasjonale veiledere, protokoller og etiske retningslinjer uten hensyn til oppholdstid i landet eller betalingsevne.

Derfor mener Partiet Sentrum også at papirløse må innlemmes i fastlegeordningen. Fastlegen har hovedtyngden av behandlingsansvaret og utgjør navet i primærhelsetjenesten. Samtidig erkjenner vi at fastlegeordningen er i krise, 120 000 mennesker står i dag uten fastlege. Dette truer menneskers grunnleggende trygghet og sikkerhet, derfor må fastlegeordningen styrkes. 

Retten til nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp gjelder for alle!