Med Sentrum – for den europeiske humanismen.

I nesten tjue år har jeg vært tillitsvalgt i Arbeiderpartiet. Faktisk tenkte jeg lenge at det ville jeg alltid være. Så kom kona, SV’eren, til meg en kveld i vinter og sa. «Du, er ikke det nye partiet Sentrum noe for oss?» Og hun hadde rett, det var det. Dagen før bursdagen min nå januar meldte hun seg inn, jeg på selve dagen.

I mellomtiden hadde vi lest alt vi kunne komme over av det som partiet hadde sagt og gjort.  Og vi oppdaget noe vakkert. Sentrum starter som et lite parti, slik alle partier gjør. Men at det er født, det er stort allerede. På grunn av det dette partiet allerede står for og har forpliktet seg til.

For kjernen i Sentrum, det er den europeiske humanismen, tanken om det universelle menneskeverdet. Sentrum er det første partiet i norsk historie som ikke lar en annen «isme» står veien for den arven, men som har gjort det til sin kjerne. At vi alle er like mye verd. At vi er det nå og at vi er det i morgen. Vi har alle fått livet i gave – og jorda til låns.

For mange er menneskeverdet og den humanistiske arven noe som hører hjemme i festtaler, en himmel vi kun maler over politikken når ikke politikkens grå kompromisser skal bankes på plass. Og så legger vi til at i den praktiske politikken, det virkelige verden, der må vi naturligvis kompromisse.  Som første parti i norsk historie kommer Sentrum opp gjennom asfalten som en trassig hestehov om våren og utbryter «hvorfor det?». Hvorfor kan vi ikke faktisk gjøre det vi er, det vi tror på?».

Det høres vassent og luftig ut, men i virkeligheten er det en rettesnor av rent gull Sentrum har valgt seg. I Sentrum kan vi ha så mange ulike slags tro, selv er jeg medlem av menighetsrådet der jeg bor og trives der, men denne rettesnoren har vi felles. Den er fast og den skinner.

Den innebærer å se, hegne om og bevare lyset i alle mennesker. Å oppfatte menneskeverdet som likt uansett hva slags legning vi har, hvor mye penger vi har, hvilken tro vi har, hvor funksjonsfriske vi er, hva vi har på oss, hvordan vi ønsker å leve og ikke minst hvor vi bor og hvor vi kommer fra. Det er ikke en festtale, det er et knallhardt bud. Slik for eksempel Jesus’ sitt bud var, for oss som tror på ham.

Budet innebærer i praksis å kjempe mot urettferdighet ute som hjemme, gå til krig mot barnefattigdom, omtale alle flyktninger ikke som kostbare «migranter» men som verdifulle medmennesker, at vi alle som en er verd noe bare i kraft av å være og at det i en verden som vår ikke lenger finnes noe vi og dem, men en menneskehet som har som sin fremste oppgave å redde jorda sammen og sammen skape et så rettferdig og bærekraftig samfunn, både moralsk, økonomisk og miljømessig, som vi kan.

Partiet Sentrum skal ikke klare dette alene, men vi skal gå foran. Og jeg håper at mange flere som tenker som oss, for det er mange, blir med. En del snakker som kjent hånlig om «å redde verden». Sentrum er partiet for dem som tør å rette ryggen og smile til de ordene. For det er nettopp det vi sammen skal.

Vi skal gjøre det i allianse med alle gode krefter i politikken og i samfunnet. For vi trenger alle for å få til det vi vil. Da kan vi ikke skyve noen bort, men heller invitere alle med. Bli med, du også. Reisen begynner nå. Snart sprenger hestehoven seg gjennom asfalten og forteller at vinteren er over og at det igjen er lov til å tro – på noe større enn oss selv, nisselua og lommeboka.

Av Arve Fløystad-Thorsen, medlem i Sentrum Viken