Partiet Sentrum var sterkt til stede under Arendalsuken 2022. Nedenfor kan du se opptak av debatter hvor partileder Geir Lippestad var med.
I noen av videoene vil du kanskje trenge å spole litt framover til arrangementet begynner.
Sats på psykisk helse!
Den psykiske folkehelsa har vært under press i lang tid. Etter pandemien opplever vi problemopphopning.Kriser og alvorlige hendelser i samfunnet, eller i livet generelt, kan skape frykt og redsel. Når det stabile og forutsigbare rakner mister mange troen på at ting kan bli bedre.
Psykiske plager og sykdom rammer mange. Tall fra blant andre Mental Helse Ungdom er alarmerende. Hvert år tar mellom 500 og 600 mennesker i Norge sitt eget liv. Psykiske lidelser koster samfunnet mangfoldige milliarder årlig. En sterkere satsing på psykisk helse vil hjelpe enkeltmennesker og spare samfunnet for store ressurser.
Både de som rammes og deres pårørende trenger håp om at det er mulig å bli frisk Vi vet at det finnes hjelp som virker. Alle trenger bekreftelse og tro på at det kan gå over med riktig hjelp.
Psykisk helse blant barn og unge generelt
Et samfunn med større forståelse for psykiske lidelser vil gjøre det lettere å søke hjelp og det vil gjøre oppfølgingen enklere.
Partiet Sentrum vil:
- Øke normtallet for helse- og sosialtjenester i skolen, blant annet gjennom økt tilstedeværelse av helsesykepleiere og annet helse- og sosialfaglig personell.
- Styrke satsingen på lokale møteplasser, med fokus på aktivitet og mestring, for og av barn og ungdom med tilstedeværelse av trygge voksne.
- Jobbe målrettet for å få økt kunnskap om psykisk helse og psykiske helseplager, herunder hvordan møte sosiale mediers påvirkning på barn og unges psykiske helse.
Psykisk helse blant sårbare barn og unge
Alt for mange barn og unge opplever å måtte vente lenge før de får den hjelpen de har behov for. Når de ikke får nødvendig hjelp, er det en fallitterklæring for helsetjenesten.
Partiet Sentrum vil:
- Styrke den kommunale helsetjenesten til barn og unge slik at tilbudet treffer brukernes behov. Redusere ventetiden til det minimale.
- Etablere en veiledningstjeneste for personer med kjønnsinkongruens, og de som står rundt.
- Øke kompetansen på blant annet spiseforstyrrelser og skolevegring i den kommunale helsetjenesten og sikre et godt, tverrfaglig tilbud.
Psykisk helse blant barn og unge med en etablert psykisk sykdom
Det trengs kraftfulle tiltak for å hindre og for å behandle langvarig psykisk uhelse hos barn og unge. Det er behov for en krisepakke. Det haster, da koronatiltakene har rammet mange barn og unge hardt.
Partiet Sentrum vil:
- At regjeringen bevilger en krisepakke for å styrke et helhetlig behandlingstilbud både fra kommunene og Barne- og ungdomspsykiatrien, deriblant det kommunale tilbudet om ambulerende psykisk helsehjelp for ungdom.
- At helsevesenet retter en spesiell oppmerksomhet på umiddelbar oppfølging av barn og ungdom med familie med støttespillere etter selvmordsforsøk.
- Sikre en helhetlig oppfølging av ungdom med rusutfordringer.
- Sikre en god overgang fra barne- og ungdomspsykiatrien til voksenpsykiatrien.
Partiet Sentrum kommer til å være både synlig og hørbart til stede under Arendalsuken 2022. På vår stand står det noen du kan ta en prat med om partiets politikk og utvikling.
Partileder Geir Lippestad skal være med på flere debatter. Her er en foreløpig oversikt:
| Tidspunkt | Arrangement | Arrangør | Mer informasjon |
|---|---|---|---|
| Tirsdag 16. august kl. 10:00 | Hvorfor får ikke personer med autismespekterdiagnose den tilretteleggingen de har krav på? | Autismeforeningen | Klikk her |
| Onsdag 17 august kl. 09:00 | Alle kan jobbe med riktig bistand. Hva er utfordringene med vårt velfungerende velferdssystem? | Fretex | Klikk her |
| Onsdag 17. august kl. 16:30 | Hva betyr barnevernsreformen for barna i fosterhjem? | Bufetat | Klikk her |
| Torsdag 18. august 08:00 | Fremtidens kreftbehandling. Hver dag teller – eller? | Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen, Legemiddelindustrien, Janssen Norge, MSD Norge, AstraZeneca Norge | Klikk her |
| Torsdag 18. august kl. 14:00 | Barn, funkis og på flukt. Hvordan ivaretar vi barn med funksjonsnedsettelser etter bosetting? | Redd Barna | Klikk her |
| Torsdag 18 august kl. 16:00 | Funksjonshemmede i Norge: BPA og det store postnummerlotteriet | Mio BPA A/S | Klikk her |
18. juni gikk Stolthetsparaden 2022 i Oslo, og Partiet Sentrum var sterkt representert. Partileder Geir Lippestad holdt appell.
Der lover han bla. at Partiet Sentrum i Oslo skal gå til valg på å innføre CRPD som standard på kommunenivå.
Hva konkret ønsker egentlig Unge Høyre seg når de tar til orde for en norsk imamutdanning?
Av: Amina Selimovic, 1. nestleder i Partiet Sentrum Viken. Kronikken ble først publisert i Vårt Land.
Nylig vedtok Unge Høyre (UH) at de vil etablere profesjonsutdanninger for religiøse ledere innenfor flere religioner, deriblant imamer. I Vårt Lands omtale av saken kommer det ikke tydelig fram verken hvorfor UH konkluderte med at dette er et behov, hvordan en slik utdanning skal stables på beina, hvilke institusjoner som skal tilby en slik utdanning eller med hvilke midler den skal opprettes. Men når det kommer slike utspill spisser vi ørene, vi som jobber ved utdanningssteder som kan være relevante.
Komplekse spørsmål
Spørsmål rundt utdanning av religiøse ledere, spesielt imamer, har vært på dagsorden flere ganger tidligere. Det har blitt gjort noe kartlegging av behovet for dette innen både akademia og i trossamfunn, og man har i tidligere runder landet på et nei. Det er flere grunner til det.
For det første, hva snakker vi egentlig om når vi bruker begrepet «imam» i en norsk kontekst? Dersom man tenker på en bønneleder, som er det en imam gjerne er i sunni-islam, så utløser ikke en slik rolle et behov for en spesiell utdanning. Er det derimot et behov for islamske teologer eller eksperter på islamsk lov i Norge? Eller kanskje er behovet sterkest på utdanning innen samtalepraksis? Dette må kartlegges.
For det andre, muslimer i Norge er ikke en homogen gruppe. Vi er mangfoldige, både med tanke på konfesjonell tilhørighet, teologiske retninger og lovskoler. Dette er det formelle «teologiske bakteppet». Men vi er også kvinner og menn. Vi er skeive, hetero og med funksjonsvariasjoner. Vi har forskjellige nasjonaliteter og etnisiteter. Dette er det levde liv. En formell utdannelse må speile behovene som finnes. Utfordringen blir da å bestemme hvem sine behov som veier tyngst.
For det tredje, en imam er ikke en prest. Det er viktig å ha i mente dersom man tenker seg presteutdanningen som et slags utgangspunkt for vedtaket til Unge Høyre. Imamtittelen brukes også forskjellig i sjia-islam og sunni-islam.
Dersom man tenker på en bønneleder, så utløser ikke en slik rolle et behov for en spesiell utdanning.
For det fjerde, det finnes allerede flere utdanningstilbud ved Teologisk fakultet (TF) som religiøse ledere deltar på. Forrige uke ble Rania Al-Nahi den første kvinnelige, muslimske masterstudenten som fullførte LES-programmet (Lederskap, etikk og samtalepraksis). Hun er nå ferdigutdannet muslimsk samtalepartner, men har ikke en jobb å gå til. En av grunnene til det er misforståelsen om at en imam er det samme som en prest, og at en imam alltid er en mann.
Profesjonsetikk
Som mange andre muslimer, er jeg enig i at vi trenger flere norsk-muslimske religiøse ledere av forskjellige slag. Med det mener jeg muslimer med universitetsutdannelse og som kan kommunisere godt på norsk og med muslimer med ulike bakgrunner. Språk er viktig for å bli en god samtalepartner i det norske samfunnet. Og gjennom teologisk universitetsutdannelse får studentene øvd seg i kritisk tenkning og interreligiøse møter. Dette tilbyr vi allerede på TF.
Men jeg ser likevel ikke behovet for at alle religiøse ledere skal ha den samme språkkompetansen eller at alle skal dele verdisyn. Derimot er det behov for å skille mellom religiøse ledere som betjener menigheter og de som ansettes ved institusjoner. Det må utvikles profesjonsetiske retningslinjer og krav til skikkethet for religiøse ledere som jobber ved sykehus, fengsler og andre institusjoner der de betjener en mangfoldig mottakergruppe. Profesjonsetikk er en viktig del av LES-programmet, og den nylig avleverte masteroppgaven ved TF påpeker også på viktigheten av en profesjonsetisk profil på religiøst lederskap. For vi kan ikke uten videre flytte religiøse ledere fra moskeen og inn på pasienters rom. Her er det mange problemstillinger som reiser seg. Vi har ikke mye forskning på dette feltet i Norge, men det finnes forskning fra andre land. Den nevnte masteroppgaven er også et viktig bidrag fra den norske konteksten.
Mistenkeliggjøring
Et av problemene som UH peker på er «import av religiøse ledere». UHs hovedargumentet for en norsk imamutdanning er følgelig kontroll: kontroll over hvem som «importeres» og dermed kontroll over hvem som fungerer som religiøs leder. Dette punktet fortjener en egen tekst, men jeg vil si så mye som at denne typen av mistenkeliggjøring av «den religiøse andre» – og oftest muslimer – ikke er det livssynsåpne Norge verdig. Det er dessuten naturlig at nasjonale moskeer, kirker og templer betjenes av et lederskap som «hentes» fra hjemla ndet. Det te henger sammen med både teologi og kultur, og er viktig for mange minoriteter.
Som forsker innen feltet muslimsk religiøst lederskap, håper jeg selvfølgelig på en videreutvikling av islamske studier ved TF og andre institusjoner i landet. Men det jeg håper mest, er at forskning utgjør grunnlaget for politiske beslutninger om religiøst lederskap. Ikke minst håper jeg at de studentene vi allerede utdanner skal få mulighet til å bidra med sin kunnskap.
Av: Amina Selimovic, 1. nestleder i Viken fylkeslag.
Dirigenter. Kjære landsmøte,
Som Vikens stemme i Norge rundt, ønsker jeg å sette søkelys på muligheter Vikens størrelse bringer.
Viken dekker et stort geografisk område og er hjem til en mengde ressurspersoner som allerede har oppdaget Partiet Sentrum. Når vi nå for alvor setter i gang med å danne lokallag, går vi fram med godt mot. Lokallag er viktige for å komme ut med vår politikk.
Viken representeres av et mangfold, på mangfoldig vis. Våre ressurspersoner ønsker å bidra til å ta tak i noen av vår tids største politiske saker. Som miljø og grønn økonomi, skolepolitikk og psykisk helse, innvandrings og bosettingspolitikk. For å nevne noen.
Selv ønsker jeg å gjøre en innsats for en rettferdig og holistisk innvandringspolitikk- være det seg flyktning, asyl eller arbeidsinnvandring. Vi vet at skillelinjene mellom disse kan være små og at årsakene for hver er grunnet i forhold som ofte bryter demokratiske prinsipper.
Nye medborgere kommer gjerne som del av en større gruppe, men de er også individer med forskjellige erfaringer, kunnskaper og behov.
En holistisk innvandringspolitikk som ser på nye medborgere som ressurser og ikke som utgiftsposter, og som inviterer til konstruktiv samtale – en politikk som ikke snakker om, men snakker med – vil være proaktiv og konstruktiv.
Om nye medborgere gis mulighet til delaktighet blir de ressurspersoner der og da. Det er flere av oss her i dag som kan være sannhetsvitne til hvordan det å få muligheten til å høres, setter i gang prosesser som frambringer positiv endring for flere enn oss selv. Lavterskel er et nøkkelord.
I disse dager er det 30 år siden jeg ankom Norge som flyktning fra Bosnia-Herzegovina. Og i dag, som en ressursperson fra Viken, ønske jeg oss alle et godt landsmøte og fortsatt vellykket arbeid med å fremme Sentrums politikk.
I sin lederartikkel den 16. juni skriver Aftenposten om politireformen. Tittelen «Uklok prioritering om politi fra regjeringen» henviser til regjeringens ønske om å opprette flere politistasjoner spesielt, og reversere politireformen generelt. Ingressen i lederartikkelen lyder «Det blir ikke mer politikraft av å åpne flere politistasjoner». Partiet Sentrum mener at ordet «politikraft» kan tolkes på flere måter.
Av: Espen Oseid Danielsen, justispolitisk talsperson i Partiet Sentrum
Aftenposten antyder at politikraft relaterer seg utelukkende til hasteoppdrag hvoretter en kriminell handling har blitt begått. Artikkelen viser både til at «det er et godt mål at det skal gå kort tid fra en akutt hendelse blir varslet, til at politiet er fremme på stedet», og at «Senterpartiet bør lytte til seg selv og bruke pengene på å sørge for at politiet er nær folk når det haster».
Partiet Sentrum mener at denne vinklingen på politireformen er ubalansert og fremstår noe naivt relatert til politiets samfunnsoppdrag i det norske samfunnet. For det er ikke alltid det haster. Noe av det viktigste politiet kan befatte seg med i sitt virke er forebyggende arbeid. Å være til stede også når det ikke er en akutt hendelse er viktig for folks rettsfølelse og trygghetsfølelse for øvrig.
Politiet viser seg til dette i sin virksomhetsstrategi Politiet mot 2025. Det første punktet i strategien lyder «I forkant av kriminaliteten», og punkt 2 følger godt opp med ordene «Tilgjengelige polititjenester med høy kvalitet». Ser vi disse to punktene sammen med hverandre, er det ikke tvilsomt at en opprettelse av flere politistasjoner kan gi økt politikraft.
Partiet Sentrum mener at politikraft ikke kan begrense seg til responstid ved akutte hendelser, men også til hvor tilstedeværende politiet er på steder hvor folk også er opptatt av rettssikkerhet og trygghet. Partiet Sentrum ser på politiets forebyggende arbeid som en særs viktig del av enhetens samfunnsoppgave. Det å forebygge ulovlig besittelse og bruk av illegale rusmidler, forebygge utenforskap ved å være på skolene å snakke om mobbing og generelt vise seg i nærområdene koster samfunnet mindre enn ved å komme i etterkant av situasjonen(e).
Aftenposten refererer til at Senterpartiet, på sin hjemmeside, skriver at de vil bruke pengene på «å ha politi nær folk i hele Norge, både før det skjer noe og ikke minst når det haster». Ved å ikke også skrive mer om at setningen også viser til viktigheten av å være forutfor en kriminell handling, mangler Aftenposten et særdeles viktig aspekt i sin lederartikkel.
Partiet Sentrum mener at den uformelle kontakten mellom politi og borger, som har skapt trygghet, kjennskap og tillit, er sterkt redusert til fordel for en mer kontrollerende tilnærming. Derfor ønsker Partiet Sentrum å styrke det lokale politiet.
Kjære landsmøte og gode partivenner,
Det er utrolig hyggelig å se så mange flotte folk her, det er utrolig stas! Og tusen takk for alle gode ord, det er så fint at vi løfter hverandre ord! Vi i Unge Sentrum tar virkelig med oss skryten både fra talerstolen og rundt omkring i gangen.
Jeg har lyst til å begynne talen min med å snakke om en av de sakene jeg mener viser hvorfor sentrum trengs i norsk politikk. Nemlig arbeidet for et livssynsåpent samfunn. Her har vi en helt unik stemme.
Fordi KrF har misforstått når de bare løfter kristne menigheters rettigheter. SV bommer når de snakker om at alt skal være sekulært og nøytralt. FrP og Rødt bommer når de snakker om å kutte støtten til trossamfunn.
Fordi et livssynsåpent samfunn det handler om lik mulighet til å praktisere religionen, troen din eller livssynet ditt uavhengig av hva du tror på. Det skal være like enkelt å være praktiserende muslim som kristen i landet vårt. Det skal også være like enkelt å være katolikk som det skal være å være humanetiker.
Jeg mener statsstøtte til tro- og livssynssamfunn er bra. Et gode for samfunnet vårt. Tro og tvil er utrolig viktig i livet til mange folk. Og det skal vi ikke være redde for å snakke om. Men da må vi huske på alle. Det er det religionsfrihet handler om.
Også blir hvertfall jeg utrolig provosert når FrP hele tiden skal snakke om at de er frihetens parti. Samtidig som de vil innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab for unge muslimer. Hvorfor skal et selverklært liberalt parti forby folk å gå kledd slik de vil? Det er både inngripende i folks privatliv og respektløst overfor folks religiøse overbevisning. Dette er vi i Sentrum nødt til å tale tydelig i mot. Religionsfriheten må gjelde alle, også muslimer.
Når vi vet at muslim-hets stadig øker i omfang trenger vi så sårt Partiet Sentrum på Stortinget, i fylkesting, i bystyrer og i kommunestyrer rundt omkring for å snakke om verdien av et mangfoldig samfunn med stort rom for å være forskjellig. Mangfold er ikke farlig, det er en verdi det er verdt å kjempe for!
Når jeg snakker med unge folk i dag så er det de uttrykker mest frustrasjon, sinne og redsel omkring politikernes handlingslammelse i møte med klimakrisen. Det kommer stadig nye klimarapporter som forteller hvor mye det haster med offensiv klimapolitikk, og det kommer stadig nye satsinger på olje og gass fra det politiske flertallet i Norge.
Altså når FNs generalsekretær går så tydelig ut og sier at “fossil energi kveler menneskeheten” og ber alle land stanse leting etter kull, olje og gass, så er det for meg komplett uforståelig hvorfor Regjeringen stadig åpner nye oljefelt.
Klimasaken trenger Partiet Sentrum. Fordi her også har vi en helt unik politikk. Ja – vi er det eneste partiet i tillegg til MDG som følger det miljøorganisasjoner, forskere og andre fagfolk innstendig ber politikerne lytte til: vi må slutte å lete etter mer olje og gass – og gradvis fase det ut gjennom en 15-års periode.
Men vår grønne politikk inneholder også noe mer. Nemlig en evne til å se de tre bærekraftsperspektivene – økonomisk, sosial og klima & miljø – i sammenheng OG tydelig politikk på hva vi skal satse på og bygge opp som et alternativ til oljen. Vi vil opprette et grønt, innenlands-investeringsfond tilsvarende 1% av oljefondet som skal investere i nye grønne næringer her hjemme. Vi vil ha en massiv satsing på vindkraft til havs i tillegg til å forske på muligheten for thorium. Vi vil avskaffe de enorme skattefordelene oljeutvinning har i dag, og i stedet for opprette lignende ordninger for fornybar energi.
Denne kombinasjonen av offensiv klimapolitikk, helhetlig tenking og konkrete politiske tiltak er det ingen andre partier som har. Derfor er jeg stolt av å være i Partiet Sentrum. Og vi kan også være stolte av hvilken side av klima-historien vi stod på når vi ser tilbake på konsekvensene av disse valgene vi står oppe i nå om 30-50 år.
Det er ikke bare klimapolitikk som fikk meg engasjert i Partiet Sentrum. Nei, for meg handler det om den unike kombinasjonen Partiet Sentrum er. Vi står fremst i køen for å kjempe for minoriteters rettigheter, samtidig som vi sier ja til internasjonalt samarbeid (EØS og NATO). Vi jobber aktivt for en human asylpolitikk, samtidig som vi jobber for gode rammevilkår for næringslivet. Vi kjemper for bedre vilkår for bønder og distriktene, samtidig som vi har Norges mest offensive klimapolitikk. Vi er for en skole som ser hele eleven og ikke bare prøveresultatene, samtidig som vi ser verdien av religion får ha en plass i samfunnet vårt.
Partiet Sentrum er unikt. Både i sakene vi fronter, men også i folkene som er her. Altså: lets face it – hvis målet ditt som politiker hadde vært å få mest mulig makt og personlig vinning med minst mulig innsats så hadde du ikke valgt oss. Men hvis du er villig til å gi alt for et bærekraftig samfunn som tar menneskerettighetene til alle på alvor – ja, da er du på rett sted! Og det er noe litt fint det, jeg merker veldig godt at alle vi som er her, er her nettopp fordi vi brenner for vårt politiske prosjekt.
Det engasjementet må vi som sitter her i denne salen sørge for at folk over hele landet merker det neste halvannet året frem mot kommune- og fylkestingsvalget.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Rødt aktivt motarbeider at Sverige og Finland kan bli medlem i NATO.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når SV vil melde Norge ut av EØS-avtalen som er så utrolig viktig for økonomien vår.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Arbeiderpartiet stadig strammer inn på asylpolitikken.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Senterpartiet kaller hvert eneste klimatiltak distriktsfiendtlig.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når MDG i vårt felles engasjement for en offensiv klimapolitikk glemmer sosial og økonomisk bærekraft.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Venstre stemmer mot at CRPD skal inkorporeres i norsk lov.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når KrF aktivt motarbeider LHBTI+-personers rettigheter.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Høyre år etter år foreslår kutt i psykiske helsetilbud.
Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når enkelte FrP-politikere bidrar til økt muslimhat og mistenkeliggjøring.
Det er så mange grunner til at partiet vårt trengs. Da må vi alle sammen gjøre en innsats for å synliggjøre partiet vårt.
Hvis folk har hørt en ting om Partiet Sentrum er det at funksjonshemmedes rettigheter er en av våre kjernesaker. Og det er det ikke alle som er like fornøyde med. Men gode partivenner, at vi går i front i kampen for rettigheter til Norges største minoritet og mest diskriminerte gruppe – det skal vi være stolte av.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir systematisk diskriminert i Norge i dag. De møter enorme fordommer og samfunnsskapte barrierer hver eneste dag. Og det er på grunn av politikken som føres. Her i Oslo for eksempel er helt ekstremt mange bygg ikke universelt utformet. Noen ledelinjer i bakken for blinde og svaksynte leder til og med rett ut i sjøen. Og dersom du har en funksjonsnedsettelse kan du regne med å bli sperret ute fra både arbeidsliv, utdanning og fritidsaktiviteter. Sånn kan vi ikke ha det.
Derfor er jeg stolt av at Partiet Sentrum løfter denne saken. Det er noe vi må ha i bakhodet i alle beslutninger som tas. For diskriminering skaper utenforskap.
Den første saken vi som parti tok stilling til det var at vi vil inkorporere CRPD, FN- konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, i norsk lov. Den eneste diskriminerings-konvensjonen som Norge ikke har inkorporert. Det er skikkelig flaut.
På vårt forrige landsstyremøte, etter forslag fra Unge Sentrum, vedtok vi også at vi vil ha CRPD inn i menneskerettsloven, og ikke helselovgivningen. Fordi diskrimineringen av funksjonshemmede handler ikke først og fremst om menneskeverd og likeverd. Det handler aller mest om menneskerettigheter og likestilling.
Jeg mener det er nettopp de partiet vårt skal være til for. Alle de som så alt for lenge har stilt bakerst i køen. Mennesker med nedsatt funksjonsevne som hver eneste dag får helt grunnleggende rettigheter brutt. Folk med kroniske sykdommer som ikke får den oppfølgingen de har krav på. Psykisk syke som ikke blir møtt med et godt nok tilbud.
Disse gruppene trenger Partiet Sentrum. Det er ikke uten grunn at organisasjonen Mental Helse tok oss med i sine partivurdering før forrige valg sammen med stortingspartiene og ga oss som eneste parti terningkast 6 for vår politikk på psykisk helse-feltet.
Gode partivenner. Det er veldig lite her i verden som er tilfeldig – også i politikken. Det er ikke tilfeldig at funksjonshemmedes rettigheter ble nedstemt av Stortinget, at politiet i Oslo oftere stopper minoritetsungdom uten grunn tilsynelatende uten konsekvenser eller at konverteringsterapi ikke er forbudt enda. Det er et resultat av et politisk system hvor ikke alle slipper til og et system som undertrykker minoriteter.
Funksjonshemmede blir sperret ute av politikken på grunn av mangel på universell utforming. Folk med dårlig økonomi har ikke alltid råd til å dra på politiske konferanser. Flere kvinner opplever seksuell trakassering. LHBTI+-personer blir diskriminert. Personer med flerkulturell bakgrunn er kraftig underrepresentert i folkevalgte organer.
Jeg kan love dere at som en hvit, etnisk norsk, heterofil cis-mann fra en familie med god økonomi og en bestefar som har vært statsminister så har veien min inn og opp i politikken vært enklere enn for de fleste andre. Sånn burde det jo egentlig ikke være. Dette må Partiet Sentrum ta kampen mot. Politikken skal være for absolutt alle.
Gode partivenner. Å være et lite parti som ikke er representert på Stortinget enda har sine utfordringer. En av de er at vi alle driver med dette på frivillig basis… Vi har alle mye å gjøre, men min oppfordring til dere er: ta på dere sentrumshatten litt oftere, sett deg ned å skriv et leserinnlegg til lokalavisen om hvorfor Partiet Sentrum trengs i din kommune, snakk med kollegaen om Sentrum og vis folk at vi finnes.
Vi har Norges beste politikk med det mest solide og fremtidsrettede fundamentet – menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål. Men hvis ingen vet at vi finnes kommer vi ikke inn i et eneste kommunestyre. Ingen gir oss mikrofonen gratis, vi er nødt til å gripe den selv.
Norsk politikk trenger Partiet Sentrum! Tusen takk.
Tilbudet til familier som har barn og unge med funksjonsnedsettelser skal ikke avhenge av hvor i landet man bor. Derfor vedtok Partiet Sentrum følgende resolusjon på Landsmøtet 2022:
Vi trenger et nasjonalt kompetansetilbud for å sikre rettssikkerheten til familier med barn som har funksjonsnedsettelser
Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig gjelder det familier med barn som har store og sammensatte behov.
Tjenestene skal være basert på vurderinger av den enkeltes behov, og at alle skal ha lik tilgang til tjenester, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted og boform. Tjenestetilbudet skal være helhetlig og koordinert, se hele mennesket, med både den somatiske og psykiske helsen i sammenheng. Tjenestetilbudet skal også ha mangfoldskompetanse og kunnskap slik at det er representativt for hele befolkningen.
I dag må familiene selv ta et altfor stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Kvaliteten på tjenestene er avhengig av hvor du bor, slik skal det ikke være.
Vi viser til Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser (2020-2021). Revisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor. Og at familiene selv må ta et stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Riksrevisjonen mener videre det er kritikkverdig at staten ikke har fulgt opp godt nok at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene.
Videre vil inkorporeringen av CRPD i menneskerettighetsloven nødvendiggjøre lettere tilgang til juridiske rettigheter.
Partiet Sentrum mener at Norge trenger et nasjonalt kompetansetilbud for familier med barn med behov for store og sammensatte tjenester. Tilbudet skal ha ansvar for koordineringen av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester. Etter ønske fra familiene, skal kommunen være forpliktet til å innhente faglige råd fra tilbudet.
Tjenesten til familiene skal ikke være avhengig av økonomien til kommunen de bor i. Kommunen bør derfor ha krav på 100% statlig refusjon til av utgifter til de som har behov store og sammensatte tjenestene.
Partiet Sentrum krever at regjeringen følger opp Riksrevisjonens rapport med konkrete tiltak.
På Landsmøtet ble det valgt et nytt sentralstyre for Partiet Sentrum. Dette skal sitte til Landsmøtet 2024, og er et kompetent sentralstyre med dyktige folk fra hele landet.
Ønsker du kontakt med sentralstyret, send e-post til styret@partietsentrum.no.
Sentralstyrets medlemmer
| Leder | Geir Lippestad | Oslo | 57 år | Gjenvalg |
| 1. nestleder | Kristin Walstad | Viken | 47 år | Gjenvalg |
| 2. nestleder | Irene Solli | Agder | 50 år | Gjenvalg |
| Styremedlem | John Harald Bondevik | Viken | 45 år | Gjenvalg |
| Styremedlem | Dag Sele | Vestland | 57 år | Gjenvalg |
| Styremedlem | Espen Østvold Rølla | Innlandet | 37 år | Ny |
| Styremedlem | Cathrine Holt | Vestfold og Telemark | 59 år | Ny |
| Styremedlem | Salim Øndes | Rogaland | 31 år | Ny |
| Styremedlem | Merete Hamari Haddal | Troms og Finnmark | 49 | Ny |
Varamedlemmer
| 1.varamedlem | Ellen Elisabeth Høyersten Holm | Trøndelag | 57 år | Ny |
| 2.varamedlem | Ibrar Malik | Oslo | 46 år | Ny |
| 3.varamedlem | Amina Sijecic Selimovic | Viken | 40 år | Ny |
| 4.varamedlem | Gerd Samuelsen | Innlandet | 53 år | Ny |