Partiet Sentrum sin logo.

Partiet Sentrum kommer til å være både synlig og hørbart til stede under Arendalsuken 2022. På vår stand står det noen du kan ta en prat med om partiets politikk og utvikling.

Partileder Geir Lippestad skal være med på flere debatter. Her er en foreløpig oversikt:

TidspunktArrangementArrangørMer informasjon
Tirsdag 16. august kl. 10:00Hvorfor får ikke personer med autismespekterdiagnose den tilretteleggingen de har krav på?AutismeforeningenKlikk her
Onsdag 17 august kl. 09:00Alle kan jobbe med riktig bistand. Hva er utfordringene med vårt velfungerende velferdssystem?FretexKlikk her
Onsdag 17. august kl. 16:30Hva betyr barnevernsreformen for barna i fosterhjem?BufetatKlikk her
Torsdag 18. august
08:00
Fremtidens kreftbehandling. Hver dag teller – eller?Oslo Cancer Cluster, Kreftforeningen, Legemiddelindustrien, Janssen Norge, MSD Norge, AstraZeneca NorgeKlikk her
Torsdag 18. august kl. 14:00Barn, funkis og på flukt. Hvordan ivaretar vi barn med funksjonsnedsettelser etter bosetting?Redd BarnaKlikk her
Torsdag 18
august kl. 16:00
Funksjonshemmede i Norge: BPA og det store postnummerlotterietMio BPA A/SKlikk her
Geir Lippestad snakker foran forsamling på Stolthetsparaden 2022.

18. juni gikk Stolthetsparaden 2022 i Oslo, og Partiet Sentrum var sterkt representert. Partileder Geir Lippestad holdt appell.

Der lover han bla. at Partiet Sentrum i Oslo skal gå til valg på å innføre CRPD som standard på kommunenivå.

Hva konkret ønsker egentlig Unge Høyre seg når de tar til orde for en norsk imamutdanning?

Av: Amina Selimovic, 1. nestleder i Partiet Sentrum Viken. Kronikken ble først publisert i Vårt Land.

Nylig vedtok Unge Høyre (UH) at de vil etablere profesjonsutdanninger for religiøse ledere innenfor flere religioner, deriblant imamer. I Vårt Lands omtale av saken kommer det ikke tydelig fram verken hvorfor UH konkluderte med at dette er et behov, hvordan en slik utdanning skal stables på beina, hvilke institusjoner som skal tilby en slik utdanning eller med hvilke midler den skal opprettes. Men når det kommer slike utspill spisser vi ørene, vi som jobber ved utdanningssteder som kan være relevante.

Komplekse spørsmål

Spørsmål rundt utdanning av religiøse ledere, spesielt imamer, har vært på dagsorden flere ganger tidligere. Det har blitt gjort noe kartlegging av behovet for dette innen både akademia og i trossamfunn, og man har i tidligere runder landet på et nei. Det er flere grunner til det.

For det første, hva snakker vi egentlig om når vi bruker begrepet «imam» i en norsk kontekst? Dersom man tenker på en bønneleder, som er det en imam gjerne er i sunni-islam, så utløser ikke en slik rolle et behov for en spesiell utdanning. Er det derimot et behov for islamske teologer eller eksperter på islamsk lov i Norge? Eller kanskje er behovet sterkest på utdanning innen samtalepraksis? Dette må kartlegges.

For det andre, muslimer i Norge er ikke en homogen gruppe. Vi er mangfoldige, både med tanke på konfesjonell tilhørighet, teologiske retninger og lovskoler. Dette er det formelle «teologiske bakteppet». Men vi er også kvinner og menn. Vi er skeive, hetero og med funksjonsvariasjoner. Vi har forskjellige nasjonaliteter og etnisiteter. Dette er det levde liv. En formell utdannelse må speile behovene som finnes. Utfordringen blir da å bestemme hvem sine behov som veier tyngst.

For det tredje, en imam er ikke en prest. Det er viktig å ha i mente dersom man tenker seg presteutdanningen som et slags utgangspunkt for vedtaket til Unge Høyre. Imamtittelen brukes også forskjellig i sjia-islam og sunni-islam.

Dersom man tenker på en bønneleder, så utløser ikke en slik rolle et behov for en spesiell utdanning.

For det fjerde, det finnes allerede flere utdanningstilbud ved Teologisk fakultet (TF) som religiøse ledere deltar på. Forrige uke ble Rania Al-Nahi den første kvinnelige, muslimske masterstudenten som fullførte LES-programmet (Lederskap, etikk og samtalepraksis). Hun er nå ferdigutdannet muslimsk samtalepartner, men har ikke en jobb å gå til. En av grunnene til det er misforståelsen om at en imam er det samme som en prest, og at en imam alltid er en mann.

Profesjonsetikk

Som mange andre muslimer, er jeg enig i at vi trenger flere norsk-muslimske religiøse ledere av forskjellige slag. Med det mener jeg muslimer med universitetsutdannelse og som kan kommunisere godt på norsk og med muslimer med ulike bakgrunner. Språk er viktig for å bli en god samtalepartner i det norske samfunnet. Og gjennom teologisk universitetsutdannelse får studentene øvd seg i kritisk tenkning og interreligiøse møter. Dette tilbyr vi allerede på TF.

Men jeg ser likevel ikke behovet for at alle religiøse ledere skal ha den samme språkkompetansen eller at alle skal dele verdisyn. Derimot er det behov for å skille mellom religiøse ledere som betjener menigheter og de som ansettes ved institusjoner. Det må utvikles profesjonsetiske retningslinjer og krav til skikkethet for religiøse ledere som jobber ved sykehus, fengsler og andre institusjoner der de betjener en mangfoldig mottakergruppe. Profesjonsetikk er en viktig del av LES-programmet, og den nylig avleverte masteroppgaven ved TF påpeker også på viktigheten av en profesjonsetisk profil på religiøst lederskap. For vi kan ikke uten videre flytte religiøse ledere fra moskeen og inn på pasienters rom. Her er det mange problemstillinger som reiser seg. Vi har ikke mye forskning på dette feltet i Norge, men det finnes forskning fra andre land. Den nevnte masteroppgaven er også et viktig bidrag fra den norske konteksten.

Mistenkeliggjøring

Et av problemene som UH peker på er «import av religiøse ledere». UHs hovedargumentet for en norsk imamutdanning er følgelig kontroll: kontroll over hvem som «importeres» og dermed kontroll over hvem som fungerer som religiøs leder. Dette punktet fortjener en egen tekst, men jeg vil si så mye som at denne typen av mistenkeliggjøring av «den religiøse andre» – og oftest muslimer – ikke er det livssynsåpne Norge verdig. Det er dessuten naturlig at nasjonale moskeer, kirker og templer betjenes av et lederskap som «hentes» fra hjemla ndet. Det te henger sammen med både teologi og kultur, og er viktig for mange minoriteter.

Som forsker innen feltet muslimsk religiøst lederskap, håper jeg selvfølgelig på en videreutvikling av islamske studier ved TF og andre institusjoner i landet. Men det jeg håper mest, er at forskning utgjør grunnlaget for politiske beslutninger om religiøst lederskap. Ikke minst håper jeg at de studentene vi allerede utdanner skal få mulighet til å bidra med sin kunnskap.

Av: Amina Selimovic, 1. nestleder i Viken fylkeslag.

Dirigenter. Kjære landsmøte,

Som Vikens stemme i Norge rundt, ønsker jeg å sette søkelys på muligheter Vikens størrelse bringer.

Viken dekker et stort geografisk område og er hjem til en mengde ressurspersoner som allerede har oppdaget Partiet Sentrum. Når vi nå for alvor setter i gang med å danne lokallag, går vi fram med godt mot. Lokallag er viktige for å komme ut med vår politikk.

Viken representeres av et mangfold, på mangfoldig vis. Våre ressurspersoner ønsker å bidra til å ta tak i noen av vår tids største politiske saker. Som miljø og grønn økonomi, skolepolitikk og psykisk helse, innvandrings og bosettingspolitikk. For å nevne noen. 

Selv ønsker jeg å gjøre en innsats for en rettferdig og holistisk innvandringspolitikk- være det seg flyktning, asyl eller arbeidsinnvandring. Vi vet at skillelinjene mellom disse kan være små og at årsakene for hver er grunnet i forhold som ofte bryter demokratiske prinsipper.

Nye medborgere kommer gjerne som del av en større gruppe, men de er også individer med forskjellige erfaringer, kunnskaper og behov.

En holistisk innvandringspolitikk som ser på nye medborgere som ressurser og ikke som utgiftsposter, og som inviterer til konstruktiv samtale – en politikk som ikke snakker om, men snakker med – vil være proaktiv og konstruktiv.

Om nye medborgere gis mulighet til delaktighet blir de ressurspersoner der og da. Det er flere av oss her i dag som kan være sannhetsvitne til hvordan det å få muligheten til å høres, setter i gang prosesser som frambringer positiv endring for flere enn oss selv. Lavterskel er et nøkkelord.

I disse dager er det 30 år siden jeg ankom Norge som flyktning fra Bosnia-Herzegovina. Og i dag, som en ressursperson fra Viken, ønske jeg oss alle et godt landsmøte og fortsatt vellykket arbeid med å fremme Sentrums politikk.

I sin lederartikkel den 16. juni skriver Aftenposten om politireformen. Tittelen «Uklok prioritering om politi fra regjeringen» henviser til regjeringens ønske om å opprette flere politistasjoner spesielt, og reversere politireformen generelt. Ingressen i lederartikkelen lyder «Det blir ikke mer politikraft av å åpne flere politistasjoner». Partiet Sentrum mener at ordet «politikraft» kan tolkes på flere måter.

Av: Espen Oseid Danielsen, justispolitisk talsperson i Partiet Sentrum

Aftenposten antyder at politikraft relaterer seg utelukkende til hasteoppdrag hvoretter en kriminell handling har blitt begått. Artikkelen viser både til at «det er et godt mål at det skal gå kort tid fra en akutt hendelse blir varslet, til at politiet er fremme på stedet», og at «Senterpartiet bør lytte til seg selv og bruke pengene på å sørge for at politiet er nær folk når det haster».

Partiet Sentrum mener at denne vinklingen på politireformen er ubalansert og fremstår noe naivt relatert til politiets samfunnsoppdrag i det norske samfunnet. For det er ikke alltid det haster. Noe av det viktigste politiet kan befatte seg med i sitt virke er forebyggende arbeid. Å være til stede også når det ikke er en akutt hendelse er viktig for folks rettsfølelse og trygghetsfølelse for øvrig.

Politiet viser seg til dette i sin virksomhetsstrategi Politiet mot 2025. Det første punktet i strategien lyder «I forkant av kriminaliteten», og punkt 2 følger godt opp med ordene «Tilgjengelige polititjenester med høy kvalitet». Ser vi disse to punktene sammen med hverandre, er det ikke tvilsomt at en opprettelse av flere politistasjoner kan gi økt politikraft.

Partiet Sentrum mener at politikraft ikke kan begrense seg til responstid ved akutte hendelser, men også til hvor tilstedeværende politiet er på steder hvor folk også er opptatt av rettssikkerhet og trygghet. Partiet Sentrum ser på politiets forebyggende arbeid som en særs viktig del av enhetens samfunnsoppgave. Det å forebygge ulovlig besittelse og bruk av illegale rusmidler, forebygge utenforskap ved å være på skolene å snakke om mobbing og generelt vise seg i nærområdene koster samfunnet mindre enn ved å komme i etterkant av situasjonen(e).  

Aftenposten refererer til at Senterpartiet, på sin hjemmeside, skriver at de vil bruke pengene på «å ha politi nær folk i hele Norge, både før det skjer noe og ikke minst når det haster». Ved å ikke også skrive mer om at setningen også viser til viktigheten av å være forutfor en kriminell handling, mangler Aftenposten et særdeles viktig aspekt i sin lederartikkel.

Partiet Sentrum mener at den uformelle kontakten mellom politi og borger, som har skapt trygghet, kjennskap og tillit, er sterkt redusert til fordel for en mer kontrollerende tilnærming. Derfor ønsker Partiet Sentrum å styrke det lokale politiet.

Bildet viser Unge Sentrums partileder Simen Bondevik ved en talerstol.

Kjære landsmøte og gode partivenner,

Det er utrolig hyggelig å se så mange flotte folk her, det er utrolig stas! Og tusen takk for alle gode ord, det er så fint at vi løfter hverandre ord! Vi i Unge Sentrum tar virkelig med oss skryten både fra talerstolen og rundt omkring i gangen.

Jeg har lyst til å begynne talen min med å snakke om en av de sakene jeg mener viser hvorfor sentrum trengs i norsk politikk. Nemlig arbeidet for et livssynsåpent samfunn. Her har vi en helt unik stemme.

Fordi KrF har misforstått når de bare løfter kristne menigheters rettigheter. SV bommer når de snakker om at alt skal være sekulært og nøytralt. FrP og Rødt bommer når de snakker om å kutte støtten til trossamfunn.

Fordi et livssynsåpent samfunn det handler om lik mulighet til å praktisere religionen, troen din eller livssynet ditt uavhengig av hva du tror på. Det skal være like enkelt å være praktiserende muslim som kristen i landet vårt. Det skal også være like enkelt å være katolikk som det skal være å være humanetiker.

Jeg mener statsstøtte til tro- og livssynssamfunn er bra. Et gode for samfunnet vårt. Tro og tvil er utrolig viktig i livet til mange folk. Og det skal vi ikke være redde for å snakke om. Men da må vi huske på alle. Det er det religionsfrihet handler om.

Også blir hvertfall jeg utrolig provosert når FrP hele tiden skal snakke om at de er frihetens parti. Samtidig som de vil innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab for unge muslimer. Hvorfor skal et selverklært liberalt parti forby folk å gå kledd slik de vil? Det er både inngripende i folks privatliv og respektløst overfor folks religiøse overbevisning. Dette er vi i Sentrum nødt til å tale tydelig i mot. Religionsfriheten må gjelde alle, også muslimer.

Når vi vet at muslim-hets stadig øker i omfang trenger vi så sårt Partiet Sentrum på Stortinget, i fylkesting, i bystyrer og i kommunestyrer rundt omkring for å snakke om verdien av et mangfoldig samfunn med stort rom for å være forskjellig. Mangfold er ikke farlig, det er en verdi det er verdt å kjempe for!

Når jeg snakker med unge folk i dag så er det de uttrykker mest frustrasjon, sinne og redsel omkring politikernes handlingslammelse i møte med klimakrisen. Det kommer stadig nye klimarapporter som forteller hvor mye det haster med offensiv klimapolitikk, og det kommer stadig nye satsinger på olje og gass fra det politiske flertallet i Norge.

Altså når FNs generalsekretær går så tydelig ut og sier at “fossil energi kveler menneskeheten” og ber alle land stanse leting etter kull, olje og gass, så er det for meg komplett uforståelig hvorfor Regjeringen stadig åpner nye oljefelt.

Klimasaken trenger Partiet Sentrum. Fordi her også har vi en helt unik politikk. Ja – vi er det eneste partiet i tillegg til MDG som følger det miljøorganisasjoner, forskere og andre fagfolk innstendig ber politikerne lytte til: vi må slutte å lete etter mer olje og gass – og gradvis fase det ut gjennom en 15-års periode.

Men vår grønne politikk inneholder også noe mer. Nemlig en evne til å se de tre bærekraftsperspektivene – økonomisk, sosial og klima & miljø – i sammenheng OG tydelig politikk på hva vi skal satse på og bygge opp som et alternativ til oljen. Vi vil opprette et grønt, innenlands-investeringsfond tilsvarende 1% av oljefondet som skal investere i nye grønne næringer her hjemme. Vi vil ha en massiv satsing på vindkraft til havs i tillegg til å forske på muligheten for thorium. Vi vil avskaffe de enorme skattefordelene oljeutvinning har i dag, og i stedet for opprette lignende ordninger for fornybar energi.

Denne kombinasjonen av offensiv klimapolitikk, helhetlig tenking og konkrete politiske tiltak er det ingen andre partier som har. Derfor er jeg stolt av å være i Partiet Sentrum. Og vi kan også være stolte av hvilken side av klima-historien vi stod på når vi ser tilbake på konsekvensene av disse valgene vi står oppe i nå om 30-50 år.

Det er ikke bare klimapolitikk som fikk meg engasjert i Partiet Sentrum. Nei, for meg handler det om den unike kombinasjonen Partiet Sentrum er. Vi står fremst i køen for å kjempe for minoriteters rettigheter, samtidig som vi sier ja til internasjonalt samarbeid (EØS og NATO). Vi jobber aktivt for en human asylpolitikk, samtidig som vi jobber for gode rammevilkår for næringslivet. Vi kjemper for bedre vilkår for bønder og distriktene, samtidig som vi har Norges mest offensive klimapolitikk. Vi er for en skole som ser hele eleven og ikke bare prøveresultatene, samtidig som vi ser verdien av religion får ha en plass i samfunnet vårt.

Partiet Sentrum er unikt. Både i sakene vi fronter, men også i folkene som er her. Altså: lets face it – hvis målet ditt som politiker hadde vært å få mest mulig makt og personlig vinning med minst mulig innsats så hadde du ikke valgt oss. Men hvis du er villig til å gi alt for et bærekraftig samfunn som tar menneskerettighetene til alle på alvor – ja, da er du på rett sted! Og det er noe litt fint det, jeg merker veldig godt at alle vi som er her, er her nettopp fordi vi brenner for vårt politiske prosjekt.

Det engasjementet må vi som sitter her i denne salen sørge for at folk over hele landet merker det neste halvannet året frem mot kommune- og fylkestingsvalget.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Rødt aktivt motarbeider at Sverige og Finland kan bli medlem i NATO.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når SV vil melde Norge ut av EØS-avtalen som er så utrolig viktig for økonomien vår.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Arbeiderpartiet stadig strammer inn på asylpolitikken.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Senterpartiet kaller hvert eneste klimatiltak distriktsfiendtlig.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når MDG i vårt felles engasjement for en offensiv klimapolitikk glemmer sosial og økonomisk bærekraft.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Venstre stemmer mot at CRPD skal inkorporeres i norsk lov.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når KrF aktivt motarbeider LHBTI+-personers rettigheter.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når Høyre år etter år foreslår kutt i psykiske helsetilbud.

Vi trenger at Partiet Sentrum hever stemmen og snakker i mot når enkelte FrP-politikere bidrar til økt muslimhat og mistenkeliggjøring.

Det er så mange grunner til at partiet vårt trengs. Da må vi alle sammen gjøre en innsats for å synliggjøre partiet vårt.

Hvis folk har hørt en ting om Partiet Sentrum er det at funksjonshemmedes rettigheter er en av våre kjernesaker. Og det er det ikke alle som er like fornøyde med. Men gode partivenner, at vi går i front i kampen for rettigheter til Norges største minoritet og mest diskriminerte gruppe – det skal vi være stolte av.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne blir systematisk diskriminert i Norge i dag. De møter enorme fordommer og samfunnsskapte barrierer hver eneste dag. Og det er på grunn av politikken som føres. Her i Oslo for eksempel er helt ekstremt mange bygg ikke universelt utformet. Noen ledelinjer i bakken for blinde og svaksynte leder til og med rett ut i sjøen. Og dersom du har en funksjonsnedsettelse kan du regne med å bli sperret ute fra både arbeidsliv, utdanning og fritidsaktiviteter. Sånn kan vi ikke ha det.

Derfor er jeg stolt av at Partiet Sentrum løfter denne saken. Det er noe vi må ha i bakhodet i alle beslutninger som tas. For diskriminering skaper utenforskap.

Den første saken vi som parti tok stilling til det var at vi vil inkorporere CRPD, FN- konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, i norsk lov. Den eneste diskriminerings-konvensjonen som Norge ikke har inkorporert. Det er skikkelig flaut.

På vårt forrige landsstyremøte, etter forslag fra Unge Sentrum, vedtok vi også at vi vil ha CRPD inn i menneskerettsloven, og ikke helselovgivningen. Fordi diskrimineringen av funksjonshemmede handler ikke først og fremst om menneskeverd og likeverd. Det handler aller mest om menneskerettigheter og likestilling.

Jeg mener det er nettopp de partiet vårt skal være til for. Alle de som så alt for lenge har stilt bakerst i køen. Mennesker med nedsatt funksjonsevne som hver eneste dag får helt grunnleggende rettigheter brutt. Folk med kroniske sykdommer som ikke får den oppfølgingen de har krav på. Psykisk syke som ikke blir møtt med et godt nok tilbud.

Disse gruppene trenger Partiet Sentrum. Det er ikke uten grunn at organisasjonen Mental Helse tok oss med i sine partivurdering før forrige valg sammen med stortingspartiene og ga oss som eneste parti terningkast 6 for vår politikk på psykisk helse-feltet.

Gode partivenner. Det er veldig lite her i verden som er tilfeldig – også i politikken. Det er ikke tilfeldig at funksjonshemmedes rettigheter ble nedstemt av Stortinget, at politiet i Oslo oftere stopper minoritetsungdom uten grunn tilsynelatende uten konsekvenser eller at konverteringsterapi ikke er forbudt enda. Det er et resultat av et politisk system hvor ikke alle slipper til og et system som undertrykker minoriteter.

Funksjonshemmede blir sperret ute av politikken på grunn av mangel på universell utforming. Folk med dårlig økonomi har ikke alltid råd til å dra på politiske konferanser. Flere kvinner opplever seksuell trakassering. LHBTI+-personer blir diskriminert. Personer med flerkulturell bakgrunn er kraftig underrepresentert i folkevalgte organer.

Jeg kan love dere at som en hvit, etnisk norsk, heterofil cis-mann fra en familie med god økonomi og en bestefar som har vært statsminister så har veien min inn og opp i politikken vært enklere enn for de fleste andre. Sånn burde det jo egentlig ikke være. Dette må Partiet Sentrum ta kampen mot. Politikken skal være for absolutt alle.

Gode partivenner. Å være et lite parti som ikke er representert på Stortinget enda har sine utfordringer. En av de er at vi alle driver med dette på frivillig basis… Vi har alle mye å gjøre, men min oppfordring til dere er: ta på dere sentrumshatten litt oftere, sett deg ned å skriv et leserinnlegg til lokalavisen om hvorfor Partiet Sentrum trengs i din kommune, snakk med kollegaen om Sentrum og vis folk at vi finnes.

Vi har Norges beste politikk med det mest solide og fremtidsrettede fundamentet – menneskerettighetene og FNs bærekraftsmål. Men hvis ingen vet at vi finnes kommer vi ikke inn i et eneste kommunestyre. Ingen gir oss mikrofonen gratis, vi er nødt til å gripe den selv.

Norsk politikk trenger Partiet Sentrum! Tusen takk.

Bildet viser partileder Geir Lippestad foran et lysbilde.
Bildet viser partileder Geir Lippestad foran et lysbilde.

Tilbudet til familier som har barn og unge med funksjonsnedsettelser skal ikke avhenge av hvor i landet man bor. Derfor vedtok Partiet Sentrum følgende resolusjon på Landsmøtet 2022:

Vi trenger et nasjonalt kompetansetilbud for å sikre rettssikkerheten til familier med barn som har funksjonsnedsettelser

Stortinget har ved flere anledninger gitt uttrykk for at familier med barn som har funksjonsnedsettelser, må få bedre hjelp fra det offentlige. Særlig gjelder det familier med barn som har store og sammensatte behov.

Tjenestene skal være basert på vurderinger av den enkeltes behov, og at alle skal ha lik tilgang til tjenester, uavhengig av forhold som for eksempel diagnose, alder og bosted og boform. Tjenestetilbudet skal være helhetlig og koordinert, se hele mennesket, med både den somatiske og psykiske helsen i sammenheng. Tjenestetilbudet skal også ha mangfoldskompetanse og kunnskap slik at det er representativt for hele befolkningen.

I dag må familiene selv ta et altfor stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Kvaliteten på tjenestene er avhengig av hvor du bor, slik skal det ikke være.

Vi viser til Riksrevisjonens undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser (2020-2021). Revisjonen mener det er alvorlig at tjenestene til familier med barn som har funksjonsnedsettelser, er avhengig av hvor de bor. Og at familiene selv må ta et stort ansvar for å få hjelp og koordinere tjenestene. Riksrevisjonen mener videre det er kritikkverdig at staten ikke har fulgt opp godt nok at koordinatorordningen fungerer i samsvar med intensjonene.

Videre vil inkorporeringen av CRPD i menneskerettighetsloven nødvendiggjøre lettere tilgang til juridiske rettigheter.

Partiet Sentrum mener at Norge trenger et nasjonalt kompetansetilbud for familier med barn med behov for store og sammensatte tjenester. Tilbudet skal ha ansvar for koordineringen av statlige, fylkeskommunale og kommunale tjenester. Etter ønske fra familiene, skal kommunen være forpliktet til å innhente faglige råd fra tilbudet.

Tjenesten til familiene skal ikke være avhengig av økonomien til kommunen de bor i. Kommunen bør derfor ha krav på 100% statlig refusjon til av utgifter til de som har behov store og sammensatte tjenestene.

Partiet Sentrum krever at regjeringen følger opp Riksrevisjonens rapport med konkrete tiltak.

Bildet viser sentralstyret som ble valgt i 2022.

På Landsmøtet ble det valgt et nytt sentralstyre for Partiet Sentrum. Dette skal sitte til Landsmøtet 2024, og er et kompetent sentralstyre med dyktige folk fra hele landet.

Ønsker du kontakt med sentralstyret, send e-post til styret@partietsentrum.no.

Bildet viser sentralstyret som ble valgt i 2022.
Fra venstre: Kristin Walstad, Geir Lippestad, Espen Østvold Rølla, Ellen Elisabeth Høyersten Holm, Salim Øndes, Simen Bondevik, John Harald Bondevik, Dag Sele.

Sentralstyrets medlemmer

LederGeir Lippestad  Oslo57 årGjenvalg
1. nestlederKristin Walstad  Viken47 årGjenvalg
2. nestleder  Irene Solli  Agder50 årGjenvalg
Styremedlem  John Harald BondevikViken45 årGjenvalg
StyremedlemDag SeleVestland57 årGjenvalg
Styremedlem  Espen Østvold Rølla  Innlandet37 årNy
Styremedlem  Cathrine Holt  Vestfold og Telemark59 årNy
StyremedlemSalim ØndesRogaland31 årNy  
StyremedlemMerete Hamari HaddalTroms og Finnmark49Ny    

Varamedlemmer

1.varamedlemEllen Elisabeth Høyersten Holm  Trøndelag57 årNy
2.varamedlemIbrar MalikOslo46 årNy  
3.varamedlem  Amina Sijecic SelimovicViken40 årNy
4.varamedlem  Gerd Samuelsen  Innlandet53 årNy
Kristin Walstad står foran lydbilde med teksten Papirløses Rettigheter.

Partiet Sentrum mener at ingen mennesker er ulovlige, og at alle skal ha rett til helsehjelp. Derfor vedtok et enstemmig landsmøte følgende resolusjon på Landsmøtet 2022:

Ingen mennesker er ulovlige, alle har rett til helsehjelp! 

Hele vår helselovgivning bygger på at helsehjelpen skal være nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull. 

FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har senest i sin sjette rapport om Norge (2020) kritisert Norge for brudd på menneskerettighetene ved ikke å tilby papirløse migranter helsehjelp på linje med resten av befolkningen. I rapporten ber FN Norge om å sørge for at papirløse migranter og EU-borgere uten helsekort får tilgang til helsetjenester i løpet av de neste 24 månedene.

Dette understøttes videre av oppropet fra Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk psykologforening og flere humanitære organisasjoner «Vi er helsepersonell. La oss gjøre jobben vår» (2020). I oppropet sies det blant annet: «Som leger, sykepleiere og psykologer er vi forpliktet til å hjelpe de med sykdom eller lidelser til å gjenvinne sin helse. Vi skal helbrede, lindre og trøste. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med vår yrkesetikk. Rett til helsetjenester må ta utgangspunkt i individets medisinske og psykologiske behov – ikke innvandringsregulerende hensyn». 

Vi forventer at #helseministeren følger opp kritikken fra #FN innen tidsfristen.

Partiet Sentrum mener at § 5 bokstav a i forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket må endres, slik at de som allerede er i landet, får helsetjenester på linje med andre borgere. 

Vi trenger en finansieringsordning for behandlere, slik at disse kan få refundert utgifter til helsehjelp gitt til pasienter utenfor folketrygden. Behandlere bør få dekket 100 prosent av kostnadene fra helsemyndighetene.

Helsepersonell i Norge må gis opplæring i papirløses helserettigheter. Autorisert helsepersonell og deres arbeidsgivere har et selvstendig ansvar for å holde seg faglig oppdatert om gjeldende lovverk. Vi mener det bør opprettes en nasjonal telefonlinje for helsepersonell etter modell fra Sverige, som kan være en ressurs for både pasienter og behandlere med tanke på rettigheter og muligheter.

Norge må se til Nederland der personer uten oppholdstillatelse har rett på øyeblikkelig hjelp og «medisinsk nødvendig hjelp», inkludert svangerskapsomsorg og fødselshjelp. En kommisjon definerte «medisinsk nødvendig hjelp» som hjelp basert på eksisterende nasjonale veiledere, protokoller og etiske retningslinjer uten hensyn til oppholdstid i landet eller betalingsevne.

Derfor mener Partiet Sentrum også at papirløse må innlemmes i fastlegeordningen. Fastlegen har hovedtyngden av behandlingsansvaret og utgjør navet i primærhelsetjenesten. Samtidig erkjenner vi at fastlegeordningen er i krise, 120 000 mennesker står i dag uten fastlege. Dette truer menneskers grunnleggende trygghet og sikkerhet, derfor må fastlegeordningen styrkes. 

Retten til nødvendig, forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp gjelder for alle! 

Kjære alle Sentrums venner. Dette er en stor dag for oss.

Det første fysiske landsmøte som avholdes i Partiet Sentrum. Vi er over 120 mennesker til stede. Alle fylker stiller med delegater. Engasjementet er stort. De fleste som er her betaler reise, opphold og mat av egne sparepenger. Sentrum er blitt bygget av frivillig tillitsvalgte som ikke har andre ambisjoner enn det aller viktigste.

  • Vi er her fordi vi vil arbeide for en klode som også våre barnebarn kan glede seg over.
  • Vi er her fordi vi vil at framtidens næringsliv går hånd i hånd med Bærekraftsmålene så Norsk industri blir løsningen, og ikke problemet.
  • Vi er her fordi vi vil kjempe kampen mot utenforskap. Alle skal få muligheten til arbeid, utdannelse og deltakelse i samfunnet. I dag opplever alt for mange å falle utenfor samfunnet. Det er ikke bra for den enkelte, og fører til enorme kostnader for samfunnet.

Vi bygger ikke vår politikk på religion, eller gamle ideologier utformet for å løse fortidens problemer. Vi vil løse framtidens utfordringer, og gjøre det basert på kunnskap og forsking. All vår politikk bygger på FN sine Bærekraftsmål. Det er det kunnskapsbaserte kartet til for en framtid som blir trygg, god og framgangsrik for flest mulig mennesker.

Vi er det eneste Norske partiet som har systematisk gjort de 17 Bærekraftsmålene med sine 169 konkrete delmål om til et partiprogram aktuelt for oss som lever her i Norge. Vi har konkretisert hvert delmål til en Norsk kontekst, og til praktisk politikk. Det ville kanskje vært kommunikasjonsmessig enklere å bygge partiet på slagord og ideologiske løsninger. «Nei til bompenger» eller «Nei til dyrere strøm» er sikkert slagord som får overskrifter, men sentrum skal bygges sten for sten med kunnskapsbaserte løsninger der alltid de som trenger det mest skal bli prioritert først.

Hva har vi fått til sammen?

Sentrum ble registret som politisk parti januar 2021.  Fram til Landsmøtet i juni, ble organisasjonen bygget i rekordfart. Vi fikk fylkeslag i alle fylker, lokallag mange steder, og vårt eget ungdomsparti, Unge Sentrum, har vært en viktig kraftkilde helt fra starten. Over 1 200 personer meldte seg inn. Politiske utvalg er satt sammen på de fleste politikkområder.

2 måneder etter at vårt politiske program ble vedtatt, stilte vi lister med lokale medlemmer i alle valgkretser ved stortingsvalget. Ressursene var små, men engasjementet var stort. Vi fikk 7 834 stemmer.

Vi fortsetter å bygge organisasjonen. Partiets første generalsekretær er ansatt- Andres Møller-Stray. Vi har stor tro på at han skal bistå alle de frivillige i fylkene på en slik måte at vi kan løfte oss videre.

Nå er vi her. Vårt første fysiske landsmøte. Vi skal inn i kommunestyrene neste år. Vise at vi er relevante i lokalpolitikken og lokalpressen. På den måten skal vi få ut vår politikk i praksis, gjøre positive endringer i menneskers dagligliv, og bygge oss opp slik at vi ved neste Stortingsvalg også  blir et Stortingsparti. Noen utenfra sier det blir vanskelig. Det kan være de har helt rett, men ingen i dette rommet har engasjert seg i partiet Sentrum for å seile i medvind fra første stund. Det som engasjerer oss er å bruke den tiden som er nødvendig for å skape et nytt parti med en helhetlig politikk som løser dagens utfordringer. Hva vi skal leve av? Hvordan vi skal nå klimamålene? Hvordan vi skal løfte de av oss som trenger det mest?

Konkret politikk

Klima og miljø

Som vår ungdomspartileder Simen Bondevik sa på Nyhetsmorgen på TV2 i dag: «Vi er det mest ambisiøse klima- og miljøpartiet i Norge.» Vi er tydelige på at Oljealderen må gå mot slutten. Vi må bruke de 15 neste årene til massive og kloke investeringer i vannkraft, vindkraft, solenergi, og utrede kjernekraft. Norge er en energistormakt. Det må vi forbli. Våre inntekter og velferd sikres ved å selge energien til våre venner i Europa. Å stenge ned internasjonal handel med energi, vil ikke løse klimautfordringene eller sikre Norge inntekter. Ren norsk energi kommer i stedet for olje og kull. Utenlandskabler må forbli og utbygges. Norske strømkunder må samtidig sikres ved makspriser og strømstøtte.

Klima og miljøsaker er også lokalpolitikk. Utenfor Oslo, hvor vi nå befinner oss, og langs kysten helt sør til svenskegrensen, ligger Oslofjorden. En vakker fjord sett fra overflaten, men fjorden er i ferd med å dø.  Massiv forurensing gjør at vannkvaliteten og forholdene på havbunnen er elendig. Fisken dør.  Det må gjøres en massiv felles innsats fra både staten og alle kommunene rundt Oslofjorden for å rense opp fjorden og stoppe utslipp. Dette gjelder ikke bare Oslofjorden. Over hele landet sliter vi med forurensing til vann, fjord og hav. Sentrum vil slåss for fiskeressurser og rene fjorder over hele landet. Dette er miljøsaker vi kan løfte, og satse på frem mot kommunevalget. Sentrum tar ansvar.

En annen lokal miljøsak vi må jobbe med frem mot valgkampen, er byggsektoren. Byggeprosjekter slipper ut en stor andel av klimagassene i norske kommuner. Hvordan er det hos dere? Lager kommunen retningslinjer for klimagassutslipp fra byggeplasser? Burde retningslinjene vært bedre? Alle kommuner må sette krav om utslippsfrie byggeplasser.

Økonomisk utvikling

Som Simen også påpekte i morges: Vi skal sette av 1% av oljefondet til et nytt innlands investeringsfond. Ny industriutvikling i Norge. Det vil utgjøre ca. 100. Milliarder kroner. Dette blir er kraftig omstillingsfond som skal investere i alle regioner i landet.  Det er viktig kapital for de som har gode ideer til å starte nye grønne næringer rundt omkring i landet eller utvikle eksisterende bedrifter for framtiden. Dette vil være en nasjonal ordning som samtidig er viktig lokalpolitikk. Reglene for offentlige og kommunale innkjøp fra nye bedrifter må bli lettere slik at vi får fart i innovasjonen.

Vi må jobbe politisk for de som ønsker å skape nye arbeidsplasser i din kommune, for at det skal legges godt til rette for dem. I kommunevalget går vi til valg på at kommunen du bor i skal lage et investeringsfond for å støtte oppunder grønne nyetableringer. Selv om vi er en stormakt innen energi og fisk, trenger vi flere næringer for framtiden.

Utenforskap

Det er de som trenger det mest som skal løftes først. Historisk har ingen grupper blitt løftet uten samtidig politisk makt. Arbeiderne ble løftet at AP. Bøndene av Senterpartiet. Næringslivet av Høyre. Sentrum er til for de som i dag opplever å falle utenfor. Partiet Sentrum ønsker å anerkjenne og å fremme mangfoldet i samfunnet.

Hvordan kan vi lage lokal politikk relatert til utenforskap? Hvilke problemer skal vi løse lokalt hos deg? Vi må snakke med de frivillige organisasjonene og interessegruppene til de vi ønsker å hjelpe. De har gode forslag.

Arbeid og utdannelse

100 000 mennesker med funksjonsnedsettelse ønsker å komme inn i arbeidslivet. Vi må vekk fra dugnad og over til rettigheter. Tiden er inne for å ta i bruk de samme virkemidlene som ble benyttet for å få kvinner ut i arbeidslivet. Vi må få en kvoteringsordning i stat og kommune som gir rett til arbeid i offentlig sektor for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi trenger arbeidskraften. Det må også etableres kvoteringsordninger i høyere utdannelse slik at mennesker med nedsatt funksjonsevne får mulighet til å ta utdannelse. Utdannelse er nøkkelen til arbeid.

Norges handikapforbund sier at BPA er det viktigste likestillingsverktøyet for funkiser. Kommunene vegrer seg på grunn av kostnader. Det må etableres statlige refusjonsordninger som gir 100% refusjon til kommunene der BPA brukes for å gi mennesker et aktivt liv. Sammen med studiementorordninger og funksjonsassistanse er veien kort til deltakelse i det ordinære arbeidslivet og studentliv. Sentrums svar på dette skal være: I dette valget skal vi bygge opp BPA i vår kommune, samt arbeide for statlig refusjonsordninger.

Universell utforming

Vi som politikere må ha som mål å bygge ned samfunnskapte barrierer. Det et ikke barnet eller arbeidstakeren i rullestol som er problemet, det er trappen eller den manglende lederlinje eller teleslyngen. Norge må bli universelt utformet slik at fysiske hindringer ikke er i veien for deltakelse. I kommunevalgkampen blir dette viktig. Vi skal være en garantist for å slåss for et universelt utformet lokalmiljø i alle kommuner vi kommer inn i. Det samme gjelder universell utforming av digitale flater. Digitalt utenforskap seiler opp til å bli en av våre store samfunnsutfordringer. Tilpasningen og tilretteleggingen må være på plass, allerede FØR behovet er der.

Psykisk helse

Psykisk helse er en av de viktigste områdene for Sentrum. Mental Helse Ungdom slapp akkurat en ny undersøkelse der det er svært alarmerende funn om hva ungdom sliter med etter pandemien. Status Ung 22. 1 av fire har vurdert å ta sitt eget liv. 4 av 5 opplyser at de har vært ensomme. Mange av disse oppsøker ikke hjelp fordi hjelpen ikke er lett tilgjengelig. Sentrum vil at lavterskeltilbud skal utvikles i alle kommuner. Det må bli lett for barn og unge å få hjelp. Når man er så langt nede, og får beskjed om at du må stå måneder i kø for å få hjelp, kontakter mange ikke hjelpeapparatet igjen. Noe av det jeg er mest stolt over etter valgkampen, er at vi fikk terningkast seks på Mental Helses partigjennomgang, vårt partis politikk ble kåret til den beste på feltet. Det er fordi vi ser at vi må bruke ressurser på å lage hjelpetiltak, og de må lages på lavterskelnivå. Ja, det koster mye penger å gjøre det, men det koster enda mer å la være.

Mangfold

Kultursensitivitet er et viktig ord for oss i Sentrum. Når vi aksepterer at mennesker er forskjellige, må vi ta innover oss at forskjelligheten får følger for hvordan samfunnet skal være. Vi må ha regler og ordninger som er tilpasset at vi er forskjellige. Det er bra at vi er forskjellige. Kultursensitivitet i barnevernet og helsetilbud er svært viktig for at alle skal få likeverdige tjenester og like muligheter. Sentrum er ikke et parti som har religion som utgangspunkt for sin politikk, men religion er svært viktig for mange mennesker i Norge. Det må vi respektere og bli bedre til å tilrettelegge for i statlige og kommunale tjenester slik at de blir relevante for flere.

Diskriminering

SIAN forsøker å lage kvalm, med smålige markeringer og demonstrasjoner, rettet mot minoriteter i Norge. Hvordan skal vi møte det? Skal vi kaste stein? Nei. Skal vi gå til motangrep? Nei. Skal vi innskrenke ytringsfriheten? Nei. Skal vi være handlingslammet? Slettes ikke.

Straffbare ytringer er straffbare handlinger. Flere uttalelser fra SIAN er rett og slett straffbare. La oss hjelpe de SIAN rammer med å anmelde trusler og hat retorikk til politiet. Sakene må følges helt opp til Riksadvokaten.

Andre ytringer de kommer med, er diskriminerende. La oss hjelpe de som rammes med å gå til diskrimineringsombudet.

Selvbildet til de som tror de er de eneste menneskene som skal få lov til å være her i landet er nesten ikke til å tro. La oss utfordre det, med å vise at vi er mangfoldige, og alle hører hjemme her.

Flyktninger

De som trenger oss aller mest er flyktninger og asylsøkere.  Mustafa saken viste oss hvor dårlig Norge behandler mindreårige asylsøkere. Asylsøkere som kommer til Norge, bør raskt ut i kommunen for å få de samme mulighet som alle andre. Barn skal ikke oppleve å leve i et ingenmannsland uten muligheter i hele sin oppvekst. Ingen blir friske av å ikke få være med i samfunnet. Barn som utestenges skades, og kan etter hvert også bli en fare for samfunnet. Barnevernet må være for alle barn, også de som er her som asylsøkere eller uten lovlig opphold.

Eldre

Eldrebølgen er et ord som ofte brukes i negativ forstand i Norge, som om det var en negativ ting at mennesker lever lenger. Men, eldrebølgen er jo egentlig en fin ting. La oss ikke diskreditere en hel gruppe mennesker som har mange ressurser. Vi må finne ut hvordan de som lever lenge i samfunnet skal få bidra i samfunnet. De har masse kompetanse, og må få være en ressurs. Og vi må passe på at velferdsteknologien er teknologi mennesker som skal bruke den skjønner. Eldre er ikke en gruppe som lever på siden av samfunnet, men en del av samfunnet. Og de blir heldigvis stadig flere. Hvordan kan vi i samarbeid med ideell sektor i din kommune for at flere eldre kan få lov til å bidra i samfunnet.

Veien fremover

Det er mange grupper som opplever utenforskap. Når vi jobber for dem, er vi ikke et særparti. Vi er et parti som jobber for alle grupper som opplever utenforskap. De er veldig mange. Når vi får det inn i våre lokale partiprogram, viser vi at vi er et parti for alle, men hvor prioriteringen er klar – de som trenger det mest, løftes først.

Veien fram til kommunestyresalen går gjennom at vi bygger organisasjonen videre. Vi må bli flere. Flere blir vi når vi er tydelig på lokale saker som engasjerer. Vi skal slåss for næringslivet, klima og miljø og alle de som trenger en hånd å holde i for å kunne delta på lik linje som andre i samfunnet.

Som min oldefar sa, da han var med på å starte den første skolen i Norge for utviklingshemmede jenter:

Alle har rett til å bli den beste utgaven av seg selv.

Bare på den måten kan vi utvikle samfunnet vårt videre for alle som bor her.

Tusen takk.