Partileders tale til Landsmøtet 2021.

Kjære landsmøte,

Nå er vi her! Samlet til vårt første landsmøte i Partiet Sentrum. 

Vi har funnet sammen fordi det er noe vi vil. Vi vil sette en ny agenda. Vi vil sette mennesker og bærekraft først.

Vi har samlet 7800 signaturer. Vi er 850 medlemmer, og vi er registrert som et politisk parti. Vi har fylkeslag over hele landet, og vi stiller til valg den 13. september 2021!

Jeg har sett et engasjement som inspirerer! Et verdibasert fellesskap med sprengkraft.

Vi har kommet sammen fordi vi vil være en del av verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. 

Vi er sammen om å mene at vi har et internasjonalt ansvar for nåværende og kommende generasjoner sine rettigheter, og deres fremtid. FNs bærekraftsmål er en felles global retning for land, næringsliv og sivilsamfunn.

Vi har etablert et nytt parti fordi vi mener de etablerte partiene ikke har det travelt nok med å løse klimakrisen og det voksende utenforskapet vi ser i vårt samfunn. Fordi vi ser at flere av de etablerte partiene holdes fast i gamle særinteresser som står i veien for en bærekraftig utvikling.

Jeg er veldig stolt av at vi har samlet erfarne politikere fra store deler av det politiske landskapet. Fordi vi vil sette samarbeid høyt. Fordi det haster.

Jeg er også glad for at vi har rekruttert mange nye tillitsvalgte og politikere som aldri tidligere har vært aktive i partipolitikken. Det vil styrke mangfoldet vi alle er en del av, det vil styrke Norge.

Vi har etablert seks nasjonale nettverk, og jeg vil spesielt trekke fram Sentrum Mino, som allerede skriver nærmere 200 aktive. I tillegg har vi etablert Sentrum Senior, -funkis, LHBTI-, -tro og livssyn, og – kvinner. Nettverkene bidrar til å bygge mangfold og bekjempe diskriminering i vår egen organisasjon. I saken om vedtekter håper jeg vi derfor kan sikre alle nettverkene representasjon i vårt neste landsmøte. 

I tillegg har Unge Sentrum etablert seg som en selvstendig organisasjon, med et sterkt politisk engasjement som allerede har bidratt med svært viktige innspill til vårt program. Simen Bondevik er en dyktig leder, og jeg ser frem til fortsatt godt samarbeid med Unge Sentrum i alle partiets organer.

Vi har etablert en fullverdig politisk organisasjon på åtte måneder, midt i den krevende koronasituasjonen. I dag skal vi også klappe og feire alt vi har fått til. Og anerkjenne de mange gode relasjoner som har blitt etablert i vårt nye parti. For også i vårt eget organisasjonsarbeid skal vi gi hverandre muligheter, og bygge sterke arbeidsfellesskap som skaper glede, mening og retning.

Vi står sammen om et nytt håp. Et håp om at alle en dag skal få bli en del. At ingen skal oppleve å bli satt utenfor. 

Vi står sammen om å mene at vi mennesker er mangfoldige og alle har noe å bidra med.
At samfunnet må bygge på styrken i det at vi er forskjellige, at vi har ulike evner og egenskaper. For samfunnet kan ikke basere seg på at alle skal være mest mulig like, men at vi ønsker det beste for hverandre. 

Vi vil stå opp mot all diskriminering.
Vi vil ta kampen for like rettigheter og muligheter for alle.

For alle mennesker er like mye verdt i kraft av sin eksistens. Det er et politisk mål at dette skal erfares i de livene vi lever.

Vi gir alle en mulighet. 

Partiet Sentrum sitt politiske prosjekt handler om en balanse mellom økonomisk-, sosial- og klima- og miljømessig bærekraft. 

Mens noen partier har vektlagt klima- og miljø, er andre etablerte partier mest opptatt av økonomi. Så har vi andre som definitivt er opptatt av sosial, men som slett ikke forstår hvordan vi skal finansiere velferden.

Vi er foreløpig et lite parti i sentrum, som tar med oss det beste fra høyresiden, og det beste fra venstresiden. Politiske løsninger som skaper bærekraft evner å fremme samhandling på tvers av sektorer, mot et felles mål om en utvikling som tilfredsstiller dagens behov, uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. 

Vi er alle opptatt av å bli bekreftet og kjenne tilhørighet til hverandre og til samfunnet. Og som nasjon bærer vi med oss en verdimessig arv basert på toleranse for forskjellighet og respekt for mennesket.

Likevel har mange en opplevelse av utenforskap. 

Jeg har noen ganger lurt på hvor mye samfunnets normer og våre fordommer kan stå i veien for en opplevelse av fellesskap. Enkelte normer skaper utenforskap og utrygghet. Som samfunn er vi i ferd med å ta lærdom av feminismen og skeiv teori. Perspektiver som gir oss kritiske “briller” der vi ser urettferdige strukturer. 

For hvordan kan vi som samfunn akseptere at papirløse mennesker ikke har rett til nødvendig helsehjelp. Hvordan kan vi som samfunn akseptere at enkelte av oss bare har halvparten så stor sjans til å bli kalt inn til jobbintervju, når vi oppgir at vi sitter i rullestol eller har et navn som ikke er tradisjonelt norsk? 

Det handler om at vi som samfunn fortsatt må øve opp vår evne til å bli oppmerksom på, og å undersøke urettferdige strukturer, enten disse er knyttet til kultur, religion, hudfarge, sosial bakgrunn, kjønn, funksjonalitet eller seksualitet. 

Som enkeltmennesker og samfunn må vi bli mer bevisste og mer kritiske til eksisterende normer. Først da kan vi utfordre normer som ekskluderer og diskriminerer, normer som hindrer mangfold og opplevelsen av at vi kan være oss selv.

Partiet Sentrum vil fremme verdien av mangfold. Vi vil investere i menneskers muligheter. Det vil lønne seg. Det vil øke verdiskapningen når vi gir eldre mennesker muligheter, istedenfor negative merkelapper. 

Vi vil ikke akseptere en fortsatt økning av barn og unge i lavinntektsfamilier.
Vi vil ikke akseptere en voksende sosial ulikhet.

Vi vil bygge fellesskap. Og gode levekår for alle barn og unge. Bærekraftsmålene med visjonen “Leave no one behind” forplikter oss til å sette inn innsats i de områder og overfor de grupper som strever mest i vårt samfunn. Ingen skal utelates!

Når vi får styre, skal folk få merke at vi tar opp kampen mot strukturer som diskriminerer.
I arbeidslivet, boligmarkedet, på fritidsarenaen, i skole og utdanning. 

Vi skal ta opp kampen mot hverdagsrasisme og strukturell rasisme. Vi skal kjempe for dialog og bygge kunnskap for å bekjempe muslimhat. Radikalisering og ekstremisme øker. Norge trenger et parti som gjør dialog til en hovedsak.

Kampen mot utenforskap er vår sak nr. 1. 

Vi er inne i en tid der kloden vi lever på er truet, der vi ikke trenger flere tomme ord, men der vi trenger politikere som handler. Som forstår hvor mye det haster med endring. 

Vi er inne i en tid der vi må omstille oss. Vi trenger et betydelig taktskifte og radikale grep. Den norske økonomien må redusere avhengigheten av olje og gass. Og vi må starte nå.

Det store spørsmålet er: Hvilke store endringer må Norge gjennom dersom vi skal kutte  utslippene med 55 prosent innen 2030, og samtidig skape konkurransekraft for norsk  næringsliv? – Vi må telle utslipp som vi teller penger, sier Bjørn Kjærand i Skift Norge. 

– Hvor mye utslipp kan vi tillate i et samferdselsprosjekt og fortsatt være i tråd med målene nedfelt i Parisavtalen? Dette bør være et like naturlig spørsmål å stille som det å spørre om hva det vil koste.

Nylig ble det oppdaget en alvorlig feil i Norges klimastatistikk: 20 prosent av våre utslippskutt de siste ti årene, kan være feilrapportering. Norske klimagassutslipp var egentlig 1 million tonn større i 2019. Dermed blir det enda vanskeligere å nå Norges klimamål. Vi har det travelt.

Partiet Sentrum vil være med å vise vei for en nyskapende, grønn næringspolitikk. Vi peker på EUs “European Green Deal”, en vedtatt plan for satsing på grønne industrier. Norge trenger også en grønn avtale. Norge må plukke ut klima- og miljøvennlige industriområder som verden vil etterspørre i årene som kommer, og utvise en nasjonal eierskapspolitikk og -strategi som understøtter denne utviklingen. Gjennom vår grønne vekst-  og utviklingsstrategi vil vi skape nye arbeidsplasser og sikre velferdsstatens fremtid. 

Partiet Sentrum vil satse på investering og innovasjon for en bærekraftig utvikling. Vi vil sette av 1% av oljefondet til et grønt innenlands investeringsfond. Det vil gi oss kraften vi trenger.

Jeg er også opptatt av norsk matproduksjon og hvordan vi bedre kan ivareta våre bønder. Norske matprodusenter skal ha sosial og økonomisk akseptable vilkår. Nå har bøndene hevet sin stemme, en stemme det er verdt å lytte til.

Jeg vil også gjerne si litt om noen aktuelle politiske debatter. For hva betyr vårt verdigrunnlag og vårt forslag til politisk program inn i dagens politiske situasjon?

Norge og de rikeste landene i verden er under hardt press i WTO for å frigi patentet til corona-vaksinene slik at utviklingslandene kan få fart på både produksjon og vaksinering.

– Situasjonen er veldig dramatisk i en rekke fattige land, som er hardt angrepet. Å åpne patentet midlertidig kan være med på å fjerne en flaskehals og øke produksjonen av livsviktige vaksiner, sier tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik til VG denne uke.

I vårt forslag til program sier vi at vi vil “arbeide internasjonalt for å fremforhandle unntak i WTOs patenteringsregler ved pandemier og kritiske smittesituasjoner i utviklingsland, for å redusere vaksinepriser slik at vaksiner blir mer rettferdig fordelt”. 

Tidligere denne uke ble det kjent at president Bidens administrasjon støtter forslaget om midlertidig opphevelse av patenter på koronavaksiner i WTO. Det vil være en “game-changer” i kampen mot pandemien! Det vil bidra til å øke produksjonen av vaksiner, noe som er nødvendig for å sikre en mer rettferdig fordeling. Per i dag er bare 0,3 % av alle vaksinedosene satt i de fattigste landene i verden.

Sør-Afrika og India fremmet i oktober 2020 et forslag om midlertidig opphevelse av patenter på vaksiner og medisiner i Tripsrådet i WTO. Det har fått massiv støtte fra en rekke land. Men rike land som Norge har ikke støttet forslaget. Min oppfordring er: Nå må Norge aktivt bruke sin rolle i Tripsrådet og sikre en rettferdig fordeling. Norge har et ansvar for å bidra til at alle får tilgang til vaksiner!

Covid-19 er den største globale helsekrisen på flere tiår, både med tanke på tap av hundretusener av menneskeliv og konsekvensene for verdensøkonomien som rammer fattigdomsbekjempelse, sysselsetting, utdanning, universell helsehjelp og bærekraftig utvikling. Responsen på Covid-19 og tilgangen til vaksiner, gjenspeiler ulikhetene i verden og gjør det vanskeligere å nå bærekraftsmålene.

Debatten om abort har kommet opp igjen etter at KrF og Høyre satte dagens abortlov i spill da de forhandlet om regjeringsmakt i 2018. Det førte videre til en prosess i opposisjonspartiene, og i dag vil SV utvide retten til selvbestemt abort til uke 22 og AP vil utvide til uke 18. Jeg skal være kort i en sak som har mange nyanser og sider.

– Abortdebatten bør være en lavmælt og respektfull samtale om et alvorlig etisk dilemma, der svarene aldri gir seg selv, sa Sentrumsvenn og tidligere statssekretær for Jon Lilletun, Svein Helgesen.

Dagens abortlov bærer med seg et balansert kompromiss, der vi gjennom flere tiår har vært enige om en etisk balanse mellom kvinnens rett og fosterets vern. La oss ta vare på det beste fra dagens abortlov! Og la oss jobbe for ordninger som i enda større grad ivaretar de abortsøkende.

Rusreformen har engasjert Norge. Debatten har blitt polarisert. Jeg opplever at redaksjonskomiteens innstilling til landsmøtet balanserer debatten godt. Vi skal først og fremst arbeide for å redusere barrierer for å oppsøke hjelp, slik WHO og FN anbefaler. For rusavhengige skal bli møtt med hjelp, ikke straff. Reformen har bidratt til å bevege oss som samfunn, hvordan vi ser på rusavhengighet og rusavhengige. Likevel ser jeg viktigheten av at deler av reformen forsterkes, før vi er helt i mål, særlig med tanke på oppfølgingen av unge.

Videre vil jeg snakke om CRPD. FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, som nok en gang har blitt nedstemt i Stortinget. Jeg savner en regjering som vil gi alle mennesker de samme rettigheter og muligheter, ikke bare snakke om en likeverdsreform. Jeg er oppriktig lei av tomme ord. La oss fortsette kampen!

Mens vi sitter her foran vår trygge skjerm, er mennesker på flukt i båter over Middelhavet. Og Norge bidrar til å finansiere en inhuman grensekontroll. 

Landene langs Middelhavet har de senere årene opplevd store ankomster av mennesker på flukt. Moria-leiren på Lesvos i Hellas er et eksempel på en uverdig og krevende situasjon. Norge og andre europeiske land må være villige til imot mennesker som søker asyl. 

Norsk asyl- og innvandringspolitikk har vært gjenstand for stadige innstramminger de senere årene. Innvandringsregulerende hensyn har i økende grad trumfet barns beste og menneskelige hensyn. Vi må nå vende fokuset tilbake på enkeltmenneskene, barna og familiene. 

For barna er vår fremtid. Det er tid for å styrke prinsippet om barnets beste i utlendingsforvaltningen, i tråd med FNs barnekonvensjon, og barn som kommer til Norge må få den samme omsorgen som barn med lengre botid i Norge.

Ansvaret for våre medmennesker stopper ikke ved landets grenser. Vi har et ansvar for å bidra til å bedre livssituasjonen for mennesker i andre deler av verden gjennom langsiktig internasjonalt utviklingssamarbeid. Dette inkluderer et ansvar og en grunnleggende åpenhet for å ta imot mennesker på flukt.

Mens noen partier bruker titalls milliarder på å forbedre situasjonen til norske familier med med mer ferie og permisjon, mener vi at bærekraftsmålene betyr at innsatsen må settes inn der det er størst behov. Er det virkelig gjennomsnittsfamilien som er de mest trengende?

Bærekraftsmålene gir oss et veikart for våre politiske prioriteringer som må til.

Det er svært alvorlig at 2400 personer ble rammet av Navs gale praktisering av regelverket rundt arbeidsavklaringspenger (AAP). Disse fikk uriktige tilbakebetalingskrav. Feilpraktiseringen førte også til at flere personer ble dømt til fengsel og andre straffereaksjoner. I alt er det 80 dommer som trolig baserer seg på feil forståelse av EØS-regelverket. 

Denne uken bekreftet Efta-domstolen at Norge ikke kunne begrense utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP) til personer som reiste til et annet EØS-land.

Domstolen mener slike begrensninger verken kunne pålegges før eller 2012. 

Vi må slå ring rundt menneskene som er rammet. De fortjener oppreisning og støtte! 

Jeg skal gå mot en avslutning.

Norge trenger en ny regjering. 

Partiet Sentrum er et blokkuavhengig parti som kan samarbeide begge veier. I dagens situasjon, med den politikk dagens regjering fører, og der dagens regjering har tyngdepunktet langt mot høyre, ønsker vi en sentrum-venstre-regjering.

Dagens regjering har vist at de ikke kan løse klimakrisen.
Under dagens regjering har forskjellene i Norge økt, og flere mennesker mottar den laveste ytelsen, økonomisk sosialhjelp. 

Det har blitt mer vanskelig å være langvarig syk, mennesker har usikre inntekter til livets opphold. Og de stadig økende psykiske helseutfordringene har ikke blitt prioritert, heller ikke før pandemien.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er tatt ut av IA avtalen og dagens regjering har gjort det til en “dugnad” å inkludere flere i arbeidslivet. 

Vi trenger en ny politisk giv i Norge, som setter mennesker og bærekraft først.

En stemme på partiet Sentrum vil være en stemme for en ny kurs som bygger på toleranse, respekt for mennesket og respekt for naturen.

Vi vil gi alle en mulighet. Muligheter til å delta.

Det betyr at vi skal bygge stier. Uten bratte stup og skarpe hinder. Livet er ikke en motorvei. 

Kjære alle sammen!

I dag, 8. mai, feirer vi at vi lever i et land i fred og frihet.

Vi minnes alle dem som ofret. De vi mistet og de som kjempet.

Frigjøringen var et resultat av samarbeid og samhold. 

For meg handler også frihet om å få være den jeg er i fellesskap med andre. La oss gjøre oss gjøre Norge til et slikt rom. Med rom for alle.

Jeg ønsker alle et godt landsmøte!