Hva mener partiet Sentrum om rusreformen?

Irene Solli, 2. nestleder partiet Sentrum og fylkesleder i Agder

Partiet Sentrum vil sikre nettverk som hjelper unge bort fra rus – ikke reformer som gjør rus lovlig og ufarlig.

Det er bred enighet om at vi ikke har lykkes med ruspolitikken vi har ført frem til nå. Stoffbrukere trenger hjelp og ikke straff eller bøter for å komme ut av sin avhengighet.

Alle de stigma og den ekstra belastningen knyttet til rusbruk som både brukeren selv og de pårørende kjenner så altfor godt til, må vi som samfunn og tilretteleggere sørge for å få ryddet bort. Den hjelpen vi tilbyr skal selvfølgelig være nettopp det, hjelp til et liv i god helse uten rusbruk. Hjelpen skal være sammensatt og helhetlig. Fri fra straff som øker byrden.

Partiet Sentrum vil gjennomføre en rusreform som tar sikte på å hjelpe tunge rusbrukere, med en konkret plan på hvordan vi kan styrke hjelpen til de som er motivert for det. Kommunene vil få flere oppgaver, og dette må finansieres opp. Vi ønsker å videreføre «den gyldne regel» som sørger for at bevilgninger til psykiatri og rus øker minst like mye eller mer enn bevilgninger til somatiske helsetilbud.

Partiet Sentrum mener at hjelp kan gis uten at man svekker dagens lovverk. Vi mener det er en umulig kommunikasjon å si at avkriminalisering er noe annet enn legalisering. En slik endret holdning i forhold til rett og galt, lov og ikke lov, vil overlate ungdommene i et landskap uten normer eller retningsvisere. Det er en risiko vi som foreldre, familie og samfunn ikke kan ta. Dessuten danner dagens lovverk i mange sammenhenger et nødvendig grunnlag for politiets forebyggende arbeid overfor enkeltpersoner og miljøer.

Dagens systemer for forebygging og oppfølging av ungdom med rusutfordringer er godt – men ikke godt nok over hele landet. Vi erfarer at unge som begynner med rus har sammensatte utfordringer, de strever på flere livsområder. Nettverk av ulike aktører i skolen, som for eksempel sosiallærer, helsesykepleier, barnevern og forebyggende politi er etablert mange steder. Dette må videreføres og styrkes. I et slikt samarbeid vil man kunne gi de unge forståelse og kunnskap om risikoen ved stoffbruk, og samtidig viktige verktøy til å håndtere sine utfordringer som ofte har ført til testing og bruk av stoff.

I innrømmelsen over at vi må gjøre nye grep overfor tunge brukere, må vi ikke miste verktøy som trengs i det forebyggende arbeidet og hjelpen til andre. For de tunge må vi gjennomgå straffetiltak og gjøre endringer. For de unge må vi beholde gode rammeverk som hjelp til gode valg.

Partiet Sentrum Agder

Irene Solli, Iselin Berglyd Nilsen Holme, Petter Blomkvist

Fra 1. utkast til program:

Rusavhengighet og et verdig behandlings- og oppfølgingstilbud

Rusbruk er ofte forårsaket av livets smerte. Derfor må mennesker som strever med rusavhengighet bli møtt med forståelse i lys av hva de har opplevd. Helsetjenesten må møte folk som hele mennesker og strekke seg langt for å forstå hva som ligger bak smerten.

Ruspolitikken må være kunnskapsbasert og legge særskilt vekt på det forebyggende arbeidet. Den må redusere skade og fremme god helse for de som sliter.

Brukerorganisasjonene er en viktig stemme i all politikkutforming. Kampen mot stigmatisering og gamle fordommer er fortsatt aktuell. Straff må brukes med forsiktighet, bøter løser ikke sosiale problemer. Menneskerettighetene til stoffbrukere må styrkes.

Dagens system for forebygging og oppfølging av ungdom med rusutfordringer er i dag ikke godt nok. Forskning viser at tiltak som kan hjelpe ungdom med rus er mangelvare over hele landet. Vi mener det derfor er behov for en handlingsplan som ivaretar unges situasjon. Vi erfarer at unge som begynner med rus har sammensatte utfordringer, de strever på flere livsområder. Rus i hjemmet, barndomstraumer, ensomhet og psykiske utfordringer, vansker med skolen, lavinntekt. I sum opplever vi at unge i denne livssituasjonen har liten tro på fremtiden. Unge har behov for langvarige og forutsigbare tiltak og tjenester, ikke midlertidige prosjekter.

Unge i risikosonen har vegring mot det offentlige hjelpeapparatet. Frivillige og ideelle aktører som driver forebyggende tiltak må derfor sikres støtte til langsiktig og forutsigbar drift.

Straff er stigmatiserende, den kan sette dype spor i unges liv, og i stor grad være bestemmende for fremtidig liv og muligheter. Straff gjør veien tilbake til samfunnet mer vanskelig. Stempling preger selvoppfatning og har en negativ effekt på framtidstro. Varig utenforskap kan bli en realitet. Straff har også en allmennpreventiv og normsettende effekt. Den representerer for mange unge en viktig sperre for å starte med illegale rusmidler. I tillegg danner dagens lovverk i mange sammenhenger et nødvendig grunnlag for politiet sine forebyggende tiltak overfor enkeltpersoner og miljø.

En av fire som med rusavhengighet har forsøkt å ta livet sitt, og nesten tre av fire har vært alvorlig deprimert.

Sentrum vil:

 

  • styrke det forebyggende arbeidet med en handlingsplan
  • gi klare føringer i lov eller forskrift som sikrer at politiet fortsatt kan drive forebyggende arbeid
  • møte stoffbrukere med helsehjelp
  • gjennomgå straffetiltak slik at de står i et forhold til lovbruddet som begås
  • opprettholde lovforbudet mot besittelse og bruk av narkotika
  • redusere bøtlegging av stoffbrukere
  • fortsette innsatsen mot å hindre produksjon, innførsel og omsetning av narkotika
  • styrke tollvesenets og politiets innsats i det narkotikaforebyggende arbeidet
  • bekjempe diskriminering i politiet
  • sikre økonomiske rammer til brukerorganisasjoner
  • gjennomføre en rusreform som tar sikte på å hjelpe tunge rusbrukere
  • lovfeste SLT-samarbeidet i alle kommuner
  • støtte offentlige informasjonskampanjer om skadevirkningene av rusbruk
  • opprette rusmestringsenheter ved alle norske fengsler
  • styrke politiets evne til å etterforske nettbasert kriminalitet, salg av narkotika og overgrep
  • lovfeste retten til ettervern etter endt rusbehandling eller fengselsopphold
  • sikre kvinner i aktiv rus et krisesentertilbud
  • at politiet fortsatt skal ha ansvaret for å avdekke og forebygge rusbruk
  • øke bruken av alternative reaksjoner for personer med rusproblemer som begår kriminelle handlinger, som narkotikaprogram med domstolskontroll, § 12-soning og EK-soning.
  • styrke konfliktrådene for å redusere behandlingstiden i saker som omhandler unge lovbrytere
  • videreføre “den gyldne regel” som sørger for at bevilgninger til psykiatri og rus øker minst like mye eller mer enn bevillinger til somatiske helsetilbud